1 Da de nærmet seg Jerusalem, til Bethfage og Betania ved Oljebergets fjell, sendte han ut to av sine disipler.
2 Han sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger rett overfor dere; så snart dere kommer inn, vil dere finne en ung esel bundet, som ingen har satt seg på. Løs den, og før den hit.»
3 Og skulle noen spørre dere: «Hvorfor gjør dere dette?» så si: «Herren har bruk for den,» og straks vil han sende den hit.
4 De dro av sted og fant eselkalven bundet utenfor en dør, der to veier møttes, og de løste den.
5 Noen av de som sto der, spurte dem: «Hva gjør dere med eselkalven?»
6 De svarte at de handlet etter Jesu befaling, og de lot dem fortsette.
7 De brakte eselkalven til Jesus, la klærne sine over den, og han satte seg på den.
8 Mange la ut sine klær langs veien, og andre kuttet grener fra trærne og la dem på stien.
9 De som gikk foran, og de som fulgte, ropte: «Hosanna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!»
10 Velsignet være riket til vår far David, den som kommer i Herrens navn! Hosanna i det høyeste!
11 Jesus kom inn i Jerusalem og gikk inn i tempelet. Etter å ha sett seg omkring på alt, og ettermiddagen var kommet, dro han ut til Betania sammen med de tolv.
12 Neste morgen, da de hadde forlatt Betania, ble han sulten.
13 Da han så et fiken tre langt borte med blader, gikk han bort i håp om å finne noe frukt på det; men da han kom frem, fant han bare blader, for det var ennå ikke tid for fiken.
14 Jesus svarte treet: «Fra nå av skal ingen spise frukten din for evig!» Og disiplene hørte dette.
15 Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn i tempelet og begynte å drive ut de som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til vekselherren og setene til dem som solgte duer,
16 og han tillot ikke at noen bar en beholder gjennom tempelet.
17 Han underviste dem og sa: «Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles for alle folkes bønnehus? Men dere har gjort det til en røverhule.»
18 Skriftlærde og yppersteprester hørte dette og begynte å lete etter en måte å tilintetgjøre ham på, for de fryktet ham – for hele folket var forbauset over hans lære.
19 Da kvelden kom, dro han ut av byen.
20 Om morgenen, da de gikk forbi, la de merke til at fiken treet var tørket ut helt ned til roten.
21 Peter, som husket det, sa til ham: «Mester, se – fiken treet som du forbannet, har visnet bort!»
22 Jesus svarte: «Ha tro på Gud.»
23 For jeg sier dere sant: Hvem som enn kan si til dette fjellet: «Bli flyttet og kastet ut i havet,» og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han vil få det han ber om.
24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ønsker i bønn, tro at dere får det, så skal det skje.
25 Og når dere står og ber, tilgi hvis noen har noe imot dere, slik at også deres Far i himmelen kan tilgi dere deres overtredelser.
26 Men om dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres overtredelser.
27 Da de kom tilbake til Jerusalem, mens han gikk i tempelet, kom yppersteprester, skriftlærde og eldste til ham
28 og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem ga deg denne myndigheten?»
29 Jesus svarte: «Jeg skal stille dere et spørsmål, og dere må svare meg, så skal jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg handler.»
30 «Var Johannes’ dåp fra himmelen, eller var den menneskelig? Svar meg.»
31 De overveide blant seg: «Om vi svarer: ‘Fra himmelen’, vil han da ikke si: ‘Hvorfor trodde dere ikke på ham?’»
32 «Men om vi sier: ‘Menneskelig’, vil folket bli opprørt, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.»
33 De svarte Jesus: «Vi kan ikke si det.» Og han svarte: «Da vil jeg heller ikke fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.»