1 Og HERREN talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko, og sa:
2 Gi Israels barn ordre om å la levittene få byer som en del av deres eiendom til å bo i; og dere skal også gi levittene forsteder rundt disse byene.
3 Disse byene skal de ha som sitt boplass, og forstedene skal være tiltenkt deres husdyr, eiendeler og alt deres uthus.
4 Forstedene til byene som dere skal gi til levittene, skal strekke seg fra bymurens ytterkant og ut en thousand (1000) alen rundt omkring.
5 Dere skal måle fra byens ytterkant: 2000 alen på østsiden, 2000 alen på sørsiden, 2000 alen på vestsiden og 2000 alen på nordsiden, slik at byen er midt i; dette skal være forstedene til byene for dem.
6 Blant de byene dere skal gi til levittene, skal det være seks tilfluktsbyer, som dere utpeker for den som har drept et menneske, slik at han kan flykte dit; og til disse skal dere tilføre ytterligere førti-to byer.
7 Dermed skal alle de byene dere gir til levittene utgjøre førtiåtte byer, med deres forsteder.
8 De byene dere gir, skal komme fra Israels barn sin eiendom: De som har mye, gir mye; de som har lite, gir lite; hver skal gi levittene en del av sine byer i henhold til den arv han mottar.
9 Og HERREN talte til Moses og sa:
10 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere har krysset Jordan og kommer inn i Kanaan,
11 skal dere utpeke byer som et tilfluktssted for dere, slik at den som dreper en person ved et uventet angrep kan flykte dit.
12 Disse skal være tilfluktsbyer for dere mot blodhevn, sånn at den som drepte ikke blir drept før han stiller seg for forsamlingen for dom.
13 Av de byene skal seks være tilfluktsbyer.
14 Dere skal gi tre byer på denne siden av Jordan, og tre byer i Kanaan, som skal være tilfluktsbyene.
15 Disse seks byene skal være et tilfluktssted for både Israels barn, for utlendinger og for fremmede blant dem, slik at den som uventet dreper et menneske, kan flykte dit.
16 Dersom han rammer med et jernredskap slik at han dør, er han morder; morderen skal uten tvil dømmes til døden.
17 Og om han treffer ham med en stein, som forårsaker død, og han dør, er han morder; morderen skal uten tvil henrettes.
18 Eller om han rammer ham med et tresverd, som kan drepe, og han dør, er han morder; morderen skal uten tvil henrettes.
19 Blodhevnens mann skal selv drepe morderen; når han møter ham, skal han slå ham ihjel.
20 Men dersom han dytter ham i harme, eller kaster noe mot ham i bakholdsangrep slik at han dør,
21 eller om han, i fiendskap, treffer ham med hånden slik at han dør, skal den som slo ham, uten tvil henrettes, for han er en morder. Blodhevnens mann skal drepe morderen når de møtes.
22 Men om han dytter ham plutselig uten fiendskap, eller kaster noe på ham uten å ligge i bakhold,
23 eller kaster en stein, som kan forårsake død, uten å se ham og treffer ham, og han ikke var hans fiende eller noen som søkte å skade ham,
24 da skal forsamlingen dømme mellom den drepende og blodhevnens mann etter disse bestemmelser.
25 For samlingen skal redde den drepende fra blodhevnens mann og føre ham tilbake til tilfluktsbyen han flyktet til; han skal bli der inntil øversteprestens død, den som ble salvet med den hellige olje.
26 Men om den drepende på noe tidspunkt kommer ut av grensene til sin tilfluktsby, som han flyktet til,
27 og blodhevnens mann finner ham utenfor grensene til denne byen og dreper ham, skal han ikke anses som skyldig i blod.
28 For han skulle ha blitt i sin tilfluktsby til øversteprestens død; men etter øversteprestens død skal den drepende vende tilbake til sitt arvland.
29 Disse bestemmelsene skal være en rettsordning for dere gjennom alle generasjoner, i alle deres bosetninger.
30 Den som dreper et menneske, skal henrettes av vitners vitnesbyrd; et enkelt vitne skal ikke kunne dømme en person til døden.
31 Dere skal heller ikke akseptere bot for livet til en morder, for han er skyldig i drap; han skal uten tvil henrettes.
32 Dere skal heller ikke akseptere bot for den som har flyktet til sin tilfluktsby for å komme tilbake og bo i landet, før presten dør.
33 På den måten forurenser dere ikke landet dere bor på, for blod gjør landet uren – og det utgytte blodet kan bare renses med blodet til den som utgyter det.
34 Forurens derfor ikke landet dere skal bo i, hvor jeg selv bor; for jeg, HERREN, bor blant Israels barn.