Jeg ropte til HERREN med min røst; med samme røst frembragte jeg min bønn.

Jeg utla min klage for ham; jeg viste ham min trengsel.

Da min ånd ble overveldet i meg, kjente du min vei; på den stien jeg vandret, hadde de i all hemmelighet lagt en snare for meg.

Jeg så mot min høyre hånd, og der var ingen som kjente meg; min tilflukt sviktet, og ingen brydde seg om min sjel.

Jeg ropte til deg, HERRE, og sa: Du er min tilflukt og min andel i de levendes land.

Hør mitt rop, for jeg har blitt svært fornedret; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn meg.

Før min sjel ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn; de rettferdige skal omringe meg, for du vil vise meg rikelig godhet.