1 Derfor er du uten unnskyldning, menneske, uansett hvem du er som dømmer; for når du dømmer en annen, forkaster du deg selv, for du som dømmer, gjør de samme ting.
2 Men vi er sikre på at Guds dom er rettferdig og sann mot dem som begår slike handlinger.
3 Tror du, menneske, som dømmer dem som gjør slike ting, og som selv gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
4 Eller forakter du alle hans rikdom av godhet, tålmodighet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5 Men på grunn av din hardhet og ditt ubotte hjerte, samler du opp vrede for deg selv, mot den dagen da Guds raseri og den rettferdige dom blir åpenbart.
6 Han skal belønne hver enkelt etter sine gjerninger:
7 Til dem som ved utholdende gode gjerninger søker herlighet, ære og evig liv:
8 Men til dem som er krangelende og ikke følger sannheten, men heller velger urettferdighet, kommer sinne og raseri,
9 Trengsel og pine for enhver sjel som gjør det onde, først hos jødene og så hos hedningene;
10 Men herlighet, ære og fred til enhver som gjør det gode, først hos jødene og deretter hos hedningene:
11 For Gud gjør ingen forskjell på mennesker.
12 For de som har syndet uten lov, skal også gå under uten lov, og de som har syndet etter loven, skal bli dømt etter loven;
13 For det er ikke de som bare hører på loven som er rettferdige for Gud, men de som handler etter loven, skal rettferdiggjøres.
14 For når hedningene, som ikke har loven, av natur gjør de ting som er fastsatt i loven, er de, uten selve loven, en lov for seg selv:
15 Disse viser lovens verk skrevet i deres hjerter; deres samvittighet vitner, og deres tanker enten anklager eller forsvarer hverandre;
16 På den dag da Gud skal dømme menneskenes innerste tanker ved Jesus Kristus, i overensstemmelse med mitt evangelium.
17 Se, du kalles jøde og hviler på loven, og du skryter av Gud,
18 Du kjenner hans vilje og godkjenner de kvaliteter som er edlere, siden du har blitt undervist i loven;
19 Du er overbevist om at du selv er en veileder for de blinde, et lys for de som lever i mørket,
20 En lærer for de uvitende, en veileder for barn, som bærer kunnskapens og sannhetens ånd i loven.
21 Derfor, du som underviser andre, underviser ikke deg selv? Du som preker at man ikke skal stjele, stjeler du?
22 Du som sier at man ikke skal begå utroskap, begår du utroskap? Du som avskyr avguder, begår du helligbrudd?
23 Du som skryter av loven, men samtidig bryter mot den, vanærer du dermed Gud?
24 For Guds navn vanæres blant hedningene på grunn av deg, slik det er skrevet.
25 For omskjæring er en gevinst, forutsatt at du overholder loven; men om du er lovbryter, er din omskjæring som uomskåret.
26 Derfor, dersom den uomskårne holder lovens rettferdighet, burde ikke hans uomskæring regnes som omskjæring?
27 Og skal ikke den uomskårne, som er født på denne måten, om han overholder loven, dømme deg, som bryter loven med både bokstaven og omskjæringen?
28 For en jøde er han ikke bare utad, og omskjæringen som kun er et ytre tegn, har ingen verdi i seg selv:
29 Men en jøde er den som er det innerste; omskjæringen er i hjertet, i ånden, og ikke bare et ytre ritual, og den anerkjennes ikke av mennesker, men av Gud.