← Back
←Previous: acts 10
Chapter 11
Next: acts 12→

Verse 1

Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.

Verse 2

Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å diskutere med ham

Verse 3

og sa: «Du gikk inn til uomskårne menn og åt sammen med dem.»

Verse 4

Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:

Verse 5

«Jeg var i byen Joppa og ba, og i en henrykkelse hadde jeg et syn: Jeg så en gjenstand komme ned, lik et stort klede som ved de fire hjørnene ble senket ned fra himmelen, og det kom helt ned til meg.

Verse 6

Da jeg stirret på dette, gransket jeg det og så firbente dyr fra jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.

Verse 7

Jeg hørte en røst som sa til meg: ‘Reis deg, Peter. Slakt og spis!’

Verse 8

Men jeg sa: ‘Slett ikke, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.’

Verse 9

Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’

Verse 10

Dette hendte tre ganger. Deretter ble alt dratt opp igjen til himmelen.

Verse 11

Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.

Verse 12

Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

Verse 13

Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.

Verse 14

Han skal tale ord til deg som vil gjøre at du og hele ditt hus skal bli frelst.’

Verse 15

Da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, akkurat som på oss i begynnelsen.

Verse 16

Da husket jeg Herrens ord, hvordan han hadde sagt: ‘Johannes døpte riktignok med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.’

Verse 17

Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»

Verse 18

Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»

Verse 19

De som nå var blitt spredt på grunn av forfølgelsen som oppsto ved Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia, mens de ikke forkynte ordet for andre enn jøder.

Verse 20

Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyréne. Da disse kom til Antiokia, begynte de å tale også til grekerne og forkynte budskapet om Herren Jesus.

Verse 21

Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte om til Herren.

Verse 22

Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.

Verse 23

Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.

Verse 24

For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor mengde mennesker ble vunnet for Herren.

Verse 25

Så reiste Barnabas av sted til Tarsus for å lete etter Saulus.

Verse 26

Da han fant ham, tok han ham med seg til Antiokia. Der var de sammen med menigheten i et helt år og underviste mange mennesker. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.

Verse 27

På denne tiden kom noen profeter fra Jerusalem ned til Antiokia.

Verse 28

En av dem, ved navn Agabus, sto fram og viste ved Ånden at det skulle komme en stor hungersnød over hele verden. Dette ble oppfylt under keiser Claudius.

Verse 29

Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.

Verse 30

Dette gjorde de også, og sendte gavene til de eldste ved Barnabas’ og Saulus’ hånd.

←Previous: acts 10
Chapter 11
Next: acts 12→