Når vi derfor har en så stor sky av vitner omkring oss, la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss, og la oss med utholdenhet løpe i det løpet som er lagt foran oss,

mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som på grunn av den glede som var satt foran ham utholdt korset og aktet skammen for intet, og som nå sitter ved Guds trone på høyre side.

Tenk på ham som utholdt en slik motsigelse fra syndere, slik at dere ikke blir trette og motløse i deres sinn.

Dere har ennå ikke gjort motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.

Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham.

For den Herren elsker, den tukter han, og han refser hver sønn han tar imot.

Hvis dere tåler tukt, handler Gud med dere som med sønner. For hvilken sønn er det som en far ikke tukter?

Hvis dere derimot er uten tukt, som alle har fått del i, da er dere uekte barn og ikke sønner.

Videre hadde vi våre kjødelige fedre som irettesatte oss, og vi viste dem respekt. Skal vi ikke mye heller underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?

For fedrene våre tuktet oss jo for en kort tid etter det de selv syntes var best, men Gud gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.

Ingen tukt synes å være gledelig når den står på, men smertefull. Likevel gir den senere fredens frukt av rettferdighet for dem som blir oppøvd ved den.

Derfor, løft opp de slappe hender og styrk de svake knær,

og lag rette stier for føttene deres, slik at det halte ikke går ut av ledd, men heller blir helbredet.

Streb etter fred med alle og etter hellighet, for uten dette skal ingen se Herren.

Pass nøye på at ikke noen kommer til kort i Guds nåde, at ingen bitterhets rot vokser opp og fører til uro, så mange blir smittet av den.

Se til at det ikke er noen som driver hor eller er ugudelig slik som Esau, som solgte sin førstefødselsrett for et eneste måltid.

For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.

For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,

og til lyden av en basun og en røst med ord, som de som hørte dem, ba inntrengende om at de ikke måtte tale et ord mer til dem,

for de tålte ikke det bud som ble gitt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller skytes med pil;

og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg skjelver av frykt!

Men dere er kommet til Sions berg og til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, og til utallige englers høytidelige forsamling,

til forsamlingen og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen, og til Gud, alles dommer, og til åndene av rettferdige mennesker som har nådd fullendelsen,

og til Jesus, mellommannen for den nye pakt, og til det blod som ble utøst og som taler bedre enn Abels blod.

Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis ikke de slapp unna da de avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

Hans røst rystet dengang jorden, men nå har han lovet og sagt: Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.

Det at han sier «enda en gang», viser at de tingene som kan rystes, som er skapte ting, skal bli borte, slik at de tingene som ikke kan rystes, blir stående igjen.

Ettersom vi nå mottar et rike som ikke kan rokkes, la oss vise takknemlighet. La oss dermed tjene Gud på en måte som behager ham, med ærbødighet og gudsfrykt,

for vår Gud er en fortærende ild.