← Back
←Previous: mark 12
Chapter 13
Next: mark 14→

Verse 1

Og da han gikk ut av templet, sa en av disiplene hans til ham: «Mester, se hvilke steiner og hvilke bygninger!»

Verse 2

Og Jesus svarte ham: «Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.»

Verse 3

Og da han satt på Oljeberget rett overfor templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham privat:

Verse 4

«Si oss: Når skal dette skje? Og hva skal tegnet være når alt dette blir fullbyrdet?»

Verse 5

Jesus begynte da å si til dem: «Vær på vakt, så ingen forfører dere.

Verse 6

For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Kristus,’ og de skal forføre mange.

Verse 7

Og når dere hører om kriger og rykter om kriger, så bli ikke urolige, for dette må først skje, men enda er ikke enden kommet.

Verse 8

For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og jordskjelv skal det bli mange steder, og det skal være hungersnød og trengsler. Dette er begynnelsen på fødselsveene.

Verse 9

Men ta dere i vare! For de skal overgi dere til domstoler, og dere skal bli slått i synagogene og stilt fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem.

Verse 10

Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.

Verse 11

Men når de fører dere bort og overgir dere, bekymre dere ikke på forhånd for hva dere skal tale, eller forbered dere ikke på forhånd. Men det som blir gitt dere i den samme stund, dét skal dere tale; for det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.

Verse 12

Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn; og barn skal reise seg mot sine foreldre og få dem dømt til døden.

Verse 13

Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld, men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.

Verse 14

Men når dere ser ‘ødeleggelsens styggedom’, som profeten Daniel talte om, stå der den ikke burde—den som leser, han forstå!—la da dem som er i Judea, flykte til fjellene.

Verse 15

Den som er på hustaket, skal ikke gå ned i huset og ikke gå inn for å hente noe derfra.

Verse 16

Og den som er på marken, skal ikke vende tilbake for å hente klærne sine.

Verse 17

Men ve dem som er gravide, og dem som gir bryst i de dager!

Verse 18

Be om at det ikke må skje om vinteren!

Verse 19

For i disse dager skal det være en trengsel så stor som det ikke har vært siden skapningens begynnelse, den Gud skapte, og inntil nå—og heller ikke siden skal det bli slik.

Verse 20

Og hadde ikke Herren forkortet disse dager, ville ingen mennesker blitt frelst; men for de utvalgtes skyld, dem som han har utvalgt, har han forkortet de dager.

Verse 21

Og om noen da sier dere: ‘Se, her er Kristus!’ eller: ‘Se, han er der!’—så tro det ikke.

Verse 22

For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre også de utvalgte vill.

Verse 23

Men vær på vakt! Se, jeg har fortalt dere alt på forhånd.

Verse 24

Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,

Verse 25

og himmelens stjerner skal falle ned, og maktene som er i himmelen, skal rystes.

Verse 26

Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.

Verse 27

Og da skal han sende ut sine engler og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.

Verse 28

Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene allerede har begynt å bli myke og setter blader, vet dere at sommeren er nær.

Verse 29

Slik skal også dere, når dere ser at disse ting skjer, vite at han er nær, like for døren.

Verse 30

Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette har skjedd.

Verse 31

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Verse 32

Men dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen eller Sønnen, men bare Faderen.

Verse 33

Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er inne.

Verse 34

Det er som når en mann reiser bort: Han forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, hver med sine oppgaver, og gir dørvokteren befaling om å våke.

Verse 35

Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om kvelden eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen,

Verse 36

så han ikke plutselig kommer og finner dere sovende.

Verse 37

Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»

←Previous: mark 12
Chapter 13
Next: mark 14→