← Back
←Previous: matthew 25
Chapter 26
Next: matthew 27→

Verse 1

Da Jesus hadde fullført alle disse talene, sa han til disiplene sine:

Verse 2

Dere vet at om to dager er det påskehøytiden, og Menneskesønnen skal bli forrådt for å bli korsfestet.

Verse 3

Da samlet yppersteprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i gården hos ypperstepresten, som het Kaifas,

Verse 4

og de la planer om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel.

Verse 5

Men de sa: «Ikke på høytiden, i tilfelle det skulle oppstå opprør blant folket.»

Verse 6

Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske,

Verse 7

kom det en kvinne med en alabastkrukke full av meget kostbar salve. Hun helte den ut over hodet hans mens han lå til bords.

Verse 8

Men da disiplene fikk se det, ble de opprørt, og sa: «Hva er denne sløsingen godt for?

Verse 9

Denne salven kunne vært solgt for en høy pris og pengene gitt til de fattige.»

Verse 10

Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

Verse 11

Dere har alltid de fattige hos dere, men meg har dere ikke alltid.

Verse 12

Da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det for min gravferd.

Verse 13

Sannelig sier jeg dere: Overalt i hele verden hvor dette evangeliet forkynnes, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.»

Verse 14

Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til yppersteprestene

Verse 15

og sa: «Hva vil dere gi meg dersom jeg utleverer ham til dere?» Og de betalte ham tretti sølvpenger.

Verse 16

Fra da av lette han etter en anledning til å forråde ham.

Verse 17

På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre i stand påskemåltidet for deg?»

Verse 18

Og han sa: «Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær, jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene mine.»

Verse 19

Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet.

Verse 20

Da kvelden kom, lå han til bords med de tolv.

Verse 21

Mens de spiste, sa han: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»

Verse 22

Da ble de dypt bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: «Herre, er det meg?»

Verse 23

Han svarte og sa: «Den som dypper hånden i fatet med meg, han skal forråde meg.

Verse 24

Menneskesønnen går bort, slik som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri hadde blitt født.»

Verse 25

Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: «Mester, er det meg?» Jesus svarte: «Du har sagt det.»

Verse 26

Mens de spiste, tok Jesus brødet, velsignet det, brøt det og ga det til disiplene og sa: «Ta og spis, dette er mitt legeme.»

Verse 27

Og han tok begeret, takket og ga dem, og sa: «Drikk alle av det.

Verse 28

For dette er mitt blod, blodet til den nye pakten, som blir utøst for mange til syndenes forlatelse.

Verse 29

Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»

Verse 30

Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

Verse 31

Da sa Jesus til dem: «I natt vil dere alle ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og flokkens sauer skal bli spredt.

Verse 32

Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»

Verse 33

Men Peter svarte og sa til ham: «Om alle andre tar anstøt av deg, så vil jeg aldri ta anstøt.»

Verse 34

Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg at i denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»

Verse 35

Peter sa til ham: «Selv om jeg måtte dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Det samme sa også alle disiplene.

Verse 36

Da kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane, og sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort dit og ber.»

Verse 37

Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.

Verse 38

Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»

Verse 39

Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Verse 40

Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende. Da sa han til Peter: «Kunne dere ikke våke med meg én time?

Verse 41

Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»

Verse 42

Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»

Verse 43

Så kom han tilbake og fant igjen disiplene sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

Verse 44

Han forlot dem, gikk igjen bort og ba den tredje gangen med de samme ordene.

Verse 45

Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er nær. Menneskesønnen forrådes i synderes hender.

Verse 46

Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.»

Verse 47

Mens han ennå snakket, kom Judas, én av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt fra yppersteprestene og folkets eldste.

Verse 48

Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det; grip ham!»

Verse 49

Straks gikk han bort til Jesus, sa: «Vær hilset, mester!» og kysset ham.

Verse 50

Jesus sa til ham: «Venn, hvorfor er du her?» Da gikk de frem, grep Jesus og tok ham fast.

Verse 51

En av dem som var med Jesus, trakk sverdet sitt, slo til yppersteprestens tjener og hogg øret av ham.

Verse 52

Men Jesus sa til ham: «Sett sverdet ditt tilbake på plass, for alle som griper sverd, skal falle for sverd.

Verse 53

Tror du ikke at jeg nå kunne be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?

Verse 54

Men hvordan skulle da Skriftene oppfylles, at slik må det skje?»

Verse 55

I samme stund sa Jesus til folkemengden: «Er dere kommet ut med sverd og stokker for å gripe meg som en røver? Jeg satt daglig og underviste i templet, og dere grep meg ikke.

Verse 56

Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.» Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

Verse 57

De som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og eldste hadde samlet seg.

←Previous: matthew 25
Chapter 26
Next: matthew 27→