Vi som er sterke, bør bære svakhetene til de svake og ikke være opptatt av å behage oss selv.

La hver enkelt av oss behage sin neste til hans beste, til oppbyggelse.

For heller ikke Kristus behaget seg selv, men som det står skrevet: «Hånsordene fra dem som hånte deg, falt på meg.»

For alt som ble skrevet tidligere, ble skrevet til vår lærdom, for at vi gjennom tålmodigheten og trøsten i Skriftene skal ha håp.

Må så tålmodighetens og trøstens Gud gjøre dere enige innbyrdes etter Kristi Jesu forbilde,

slik at dere enstemmig og med én munn kan ære Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.

Ta derfor imot hverandre, slik Kristus også har tatt imot oss, til Guds ære.

Jeg sier dere nå at Jesus Kristus var blitt en tjener for de omskårne for Guds sannhets skyld, for å stadfeste løftene gitt til fedrene,

og for at hedningene skulle ære Gud for hans barmhjertighet, slik det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn.»

Og igjen sier han: «Gled dere, hedninger, sammen med hans folk.»

Og igjen: «Lovpris Herren, alle dere hedninger, og ære ham, alle folk!»

Og igjen sier Jesaja: «Det skal komme en rot av Isai, og han som reiser seg for å herske over hedningene; til ham skal hedningene sette sitt håp.»

Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, slik at dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.

Også jeg er overbevist om dere, mine brødre, at dere selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap og i stand til å formane hverandre.

Likevel har jeg dristet meg til å skrive noe frimodigere til dere, brødre, dels for å minne dere på dette, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,

til å være Jesu Kristi tjener blant hedningene og utføre prestetjeneste med Guds evangelium, slik at hedningenes offer kan bli velbehagelig og helliget ved Den Hellige Ånd.

I Kristus Jesus har jeg derfor noe å rose meg av i tjenesten for Gud.

For jeg våger ikke å tale om annet enn det Kristus har utført gjennom meg, for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,

ved kraftige tegn og under, ved Guds Ånds kraft, slik at jeg har forkynt Kristi evangelium fullt ut fra Jerusalem og områdene rundt til Illyria.

På denne måten har jeg satt min ære i å forkynne evangeliet, ikke der Kristi navn allerede var kjent, slik at jeg ikke skulle bygge på en annens grunnvoll,

men som det står skrevet: «De som ikke har fått budskapet om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.»

Av denne grunn har jeg også mange ganger blitt hindret i å komme til dere.

Men nå har jeg ikke lenger noe arbeidsfelt i disse områdene, og jeg har i mange år hatt et sterkt ønske om å komme til dere.

Når jeg drar til Spania, håper jeg å besøke dere; jeg håper å se dere underveis og få hjelp fra dere på reisen etter først å ha gledet meg over fellesskapet med dere en tid.

Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.

For de i Makedonia og Akaia har med glede bestemt seg for å gi en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.

Ja, det var deres eget valg, men samtidig står de jo i gjeld til dem: For når hedningene har fått del i de åndelige godene, har de også plikt til å tjene dem med de materielle godene.

Når jeg har fullført dette og på en trygg måte har overlevert denne frukten til dem, vil jeg dra innom dere på vei til Spania.

Og jeg vet at når jeg kommer til dere, kommer jeg med Kristi evangeliums fulle velsignelse.

Jeg ber dere nå inderlig, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi skyld og ved Åndens kjærlighet, at dere kjemper sammen med meg i deres bønner til Gud for meg,

så jeg må bli reddet fra dem i Judea som ikke tror, og at min tjeneste for Jerusalem må bli godtatt av de hellige.

Og at jeg må få komme til dere med glede, om Gud vil, og bli styrket sammen med dere.

Må fredens Gud være med dere alle. Amen.