1 Nå var Jefta, gileaditten, en svært modig kriger, og han var sønn av en prostituert. Gilead var hans far.

2 Gileads kone fødte også sønner, og da disse vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arv i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.

3 Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham.

4 Etter en tid begynte Ammon-folket å føre krig mot Israel.

5 Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

6 De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.

7 Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

8 De eldste i Gilead svarte: Nettopp derfor kommer vi tilbake til deg nå, for at du skal gå med oss og kjempe mot Ammon-folket, og være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.

9 Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg hjem igjen for å kjempe mot Ammon-folket, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?

10 De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.

11 Da gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og hærfører over seg. Og Jefta sa alle sine ord for Herrens åsyn i Mispa.

12 Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: Hva har du imot meg, siden du har kommet mot meg for å kjempe på mitt land?

13 Kongen av ammonittene svarte budbringerne fra Jefta: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok, og til Jordan; gi oss tilbake de landene i fred.

14 Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene

15 og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.

16 Men da Israel dro opp fra Egypt og gikk gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj,

17 sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.

18 Da gikk de gjennom ørkenen, rundt Edom og Moabs land, og kom til østsiden av Moab og slo leir på den andre siden av Arnon; de kom ikke innenfor Moabs grense, for Arnon var Moabs grense.

19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss få lov til å gå gjennom ditt land til vårt eget sted.

20 Men Sihon stolte ikke på Israel til å la dem gå gjennom sitt område. Sihon samlet hele sitt folk og slo leir i Jahas og kjempet mot Israel.

21 Men Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Slik tok Israel hele amorittenes land i besittelse, de som bodde i det landet.

22 De tok i besittelse hele amorittenes landområder, fra Arnon til Jabbok, og fra ørkenen til Jordan.

23 Nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene foran sitt folk Israel, og du skulle ta det?

24 Skulle ikke du ta det landet som din gud Kemosh har gitt deg? Likedan vil vi ta alt som Herren vår Gud har drevet ut foran oss.

25 Er du bedre enn Balak, Sippor sønn, kongen av Moab? Har han noensinne kjempet mot Israel eller utfordret dem?

26 Mens Israel bodde i Hesjbon og dens småbyer, og i Aroer og dens småbyer, og i alle byene langs Arnon, i tre hundre år, hvorfor gjenvant dere dem ikke innen den tiden?

27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.

28 Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.

29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, og gikk forbi Mispa i Gilead, og derfra til Ammon-folket.

30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,

31 da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.

32 Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

33 Han slo dem fra Aroer helt til du kommer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim; det ble et stort nederlag. Slik ble Ammon-folket underlagt Israels barn.

34 Da Jefta kom tilbake til sitt hjem i Mispa, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og danser. Hun var hans eneste barn; foruten henne hadde han verken sønn eller datter.

35 Og da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har ført meg svært lavt, og du er blant dem som volder meg vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren og kan ikke ta det tilbake.

36 Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.

37 Hun sa videre til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få være i fred i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene og sørge over min jomfrudom, sammen med mine venner.

38 Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene.

39 Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel

40 at Israels døtre gikk hvert år for å gi klage over Jefta, Gileadittens datter, i fire dager i året.