Alle tollere og syndere nærmet seg ham for å høre ham.

Men fariseerne og de skriftlærde klaget og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.

Så fortalte han dem denne lignelsen:

Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, lar ikke de nittini være igjen i ødemarken og går etter den som er mistet, til han finner den?

Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.

Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.

Jeg sier dere: På samme måte skal det bli større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én, tenner ikke et lys, feier huset og leter nøye til hun finner den?

Og når hun finner den, kaller hun sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet.

På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.

Og han sa: En mann hadde to sønner:

Og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som blir min. Og han delte sin eiendom mellom dem.

Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort alt han eide i et utsvevende liv.

Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.

Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene for å passe griser.

Han ønsket å fylle magen med de skolmene grisen spiste, men ingen ga ham noe.

Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange dagarbeidere hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!

Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,

jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine dagarbeidere.

Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham.

Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.

Ta den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss.

For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.

Den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som skjedde.

Tjeneren svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.

Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.

Men han svarte faren: Se, alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt dine bud, likevel har du aldri gitt meg en kje så jeg kunne feire med vennene mine.

Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har ødslet bort dine eiendeler med skjøger, slakter du den gjødde kalven for ham.

Faren sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

Men vi måtte feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet.