De kom så over til den andre siden av sjøen, til landet Gadarenes.

Da han steg ut av båten, møtte straks en mann med en uren ånd ham ut fra gravene.

Denne mannen bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.

For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og kjettinger, men kjettingene hadde han revet fra hverandre, og fotlenkene hadde han knust; ingen kunne temme ham.

Alltid, natt og dag, oppholdt han seg i fjellene og blant gravene, ropte og skadet seg selv med steiner.

Men da han så Jesus langt borte, løp han og falt ned for ham,

og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!

For Jesus hadde sagt til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.

Han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.

Og han ba Jesus inderlig om at han ikke skulle sende dem ut av landet.

Nå gikk det en stor flokk svin og beitet i nærheten av fjellene.

Og alle de urene åndene ba ham: Send oss inn i svinene, så vi kan gå inn i dem.

Jesus gav dem straks tillatelse. De urene åndene gikk ut og inn i svinene, og flokken styrtet ned en bratt skråning i sjøen. Det var omkring to tusen, og de druknet i sjøen.

De som gjette svinene, flyktet og fortalte det i byen og på landet. Så kom folket ut for å se hva som hadde skjedd.

De kom til Jesus og så mannen som hadde vært besatt av demoner, sitte der, påkledd og ved sans og samling. Da ble de redde.

De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde skjedd med den besatte mannen, og om svinene.

Så begynte de å be Jesus om å dra vekk fra deres område.

Da Jesus skulle gå om bord i båten, ba mannen som hadde vært besatt ham om å få være med.

Men Jesus lot ham ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine egne, og fortell dem hvilken stor ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har hatt medlidenhet med deg.

Så dro han bort og begynte å fortelle i Dekapolis om hvor stor ting Jesus hadde gjort for ham. Alle undret seg.

Da Jesus igjen hadde krysset sjøen i båt til den andre siden, samlet det seg en stor folkemengde rundt ham mens han var ved sjøen.

Se, en av synagogeforstanderne ved navn Jairus kom, og da han så Jesus, falt han ned for hans føtter,

og bad innstendig: Min lille datter er nær døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet og få leve.

Jesus gikk med ham, og folkemengden fulgte etter og trengte seg inn på ham.

Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år.

Hun hadde lidd mye hos mange leger og hadde brukt opp alt hun hadde, uten å bli bedre, men snarere verre.

Da hun hørte om Jesus, kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.

Hun sa: Hvis jeg bare rører ved klærne hans, blir jeg frisk.

Straks tørket kilden til hennes blødninger inn, og hun kjente i kroppen at hun var helbredet for plagen sin.

Jesus merket straks at en kraft hadde gått ut fra ham, snudde i folkemengden og sa: Hvem rørte ved klærne mine?

Disiplene hans sa til ham: Du ser at folkemengden presser seg rundt deg, og så spør du, 'Hvem rørte ved meg?'

Og han så seg rundt for å finne den som hadde gjort det.

Kvinnen, som var redd og skalv fordi hun visste hva som hadde skjedd med henne, kom fram, kastet seg ned for ham og fortalte ham sannheten.

Da sa han til henne: Datter, din tro har helbredet deg. Gå i fred og vær fri fra din plage.

Mens han talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryder du Mesteren lenger?

Så snart Jesus hørte dette, sa han til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.

Han tillot ingen å følge ham unntatt Peter, Jakob, og Johannes, Jakobs bror.

Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han tumulten og menneskene som gråt og klaget høyt.

Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.

De lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor med seg, og de som var med ham, og dro inn der barnet lå.

Han tok barnet i hånden og sa til henne: Talitha kumi, som betyr: Lille jente, jeg sier deg, stå opp.

Straks reiste jenta seg opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble slått av stor forundring.

Han ba dem inntrengende om at ingen skulle få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.