Stor er Herren, og høyt er Han verdig til å prises i vår Guds by, på hans hellige berg.

Vakker i høyden, en glede for hele jorden, er Sions berg, på nordsidene, byen til den store Kongen.

Gud er kjent i hennes palasser som et tilfluktssted.

For se, kongene samlet seg, de passerte sammen.

De så det, og undret seg; de ble forskrekket og skyndte seg bort.

Frykt grep dem der, og smerte som fødselsrier hos en kvinne.

Du knuste skipene fra Tarsis med en østavind.

Som vi har hørt, slik har vi sett i Herren, hærskarenes Guds by, i vår Guds by: Gud vil befeste den for evig. Sela.

Vi har tenkt på din nåde, Gud, i ditt tempels midte.

Som ditt navn, Gud, slik er din lovprisning til jordens ender; din høyre hånd er full av rettferdighet.

La Sions berg glede seg, la Judas døtre juble over dine dommer.

Gå rundt Sion, gå omkring henne; tell hennes tårn.

Merk dere godt hennes voller, betrakt hennes palasser, så dere kan fortelle det til den kommende generasjon.

For denne Gud er vår Gud for evig og alltid. Han vil være vår fører til døden.