1 Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.

On that day did the king Ahasuerus give the house of Haman the Jews' enemy unto Esther the queen. And Mordecai came before the king; for Esther had told what he was unto her.

2 Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over huset til Haman.

And the king took off his ring, which he had taken from Haman, and gave it unto Mordecai. And Esther set Mordecai over the house of Haman.

3 Ester talte igjen til kongen, falt ned foran hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve det onde Haman fra Agag hadde planlagt mot jødene.

And Esther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and besought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.

4 Da rakte kongen ut det gylne septer mot Ester. Så reiste Ester seg og stod framfor kongen.

Then the king held out to Esther the golden sceptre. So Esther arose, and stood before the king.

5 Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.

And she said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews that are in all the king's provinces:

6 For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde ødeleggelsen av mine slektninger?

for how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?

7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham i galgen fordi han la hånd på jødene.

Then the king Ahasuerus said unto Esther the queen and to Mordecai the Jew, Behold, I have given Esther the house of Haman, and him they have hanged upon the gallows, because he laid his hand upon the Jews.

8 Skriv også dere til jødene som dere finner det for best i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring; for det som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.

Write ye also to the Jews, as it pleaseth you, in the king's name, and seal it with the king's ring; for the writing which is written in the king's name, and sealed with the king's ring, may no man reverse.

9 Da ble kongens skrivere innkalt på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden Sivan, på den tjuetredje dagen derav; og det ble skrevet alt som Mordekai bød, til jødene og til satrapene og stattholderne og fyrster over provinsene fra India til Etiopia, 127 provinser, til hver provins i dens egen skrift og til hvert folk på deres språk, og til jødene i deres skrift og på deres språk.

Then were the king's scribes called at that time, in the third month Sivan, on the three and twentieth `day' thereof; and it was written according to all that Mordecai commanded unto the Jews, and to the satraps, and the governors and princes of the provinces which are from India unto Ethiopia, a hundred twenty and seven provinces, unto every province according to the writing thereof, and unto every people after their language, and to the Jews according to their writing, and according to their language.

10 Og han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet det med kongens ring, og sendte brev med kurerer på hester, som red på raske ganger som ble brukt i kongens tjeneste, oppdrettet fra kongelige staller.

And he wrote the name of king Ahasuerus, and sealed it with the king's ring, and sent letters by post on horseback, riding on swift steeds that were used in the king's service, bred of the stud:

11 I dem ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare seg, til å utslette, drepe og ødelegge hele styrken til folket og provinsene som ville angripe dem, og deres små og kvinner, og ta byttet fra dem som et rov,

wherein the king granted the Jews that were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, `their' little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,

12 på en dag i alle kong Ahasverus' provinser, det vil si på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.

upon one day in all the provinces of king Ahasuerus, `namely', upon the thirteenth `day' of the twelfth month, which is the month Adar.

13 En avskrift av skrivet, som skulle gis ut i hver provins, ble publisert til alle folkene så jødene skulle være klare til den dagen å ta hevn på sine fiender.

A copy of the writing, that the decree should be given out in every province, was published unto all the peoples, and that the Jews should be ready against that day to avenge themselves on their enemies.

14 Så dro kurerene som red på raske hester som var i kongens tjeneste, ut, skyndet på og drevet fram av kongens befaling; og påbudet ble gitt ut i borgen Susan.

So the posts that rode upon swift steeds that were used in the king's service went out, being hastened and pressed on by the king's commandment; and the decree was given out in Shushan the palace.

15 Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull og en kappe av fint lin og purpur. Og byen Susan jublet og gledet seg.

And Mordecai went forth from the presence of the king in royal apparel of blue and white, and with a great crown of gold, and with a robe of fine linen and purple: and the city of Shushan shouted and was glad.

16 Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.

The Jews had light and gladness, and joy and honor.

17 Og i hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og påbud kom, hadde jødene glede og fryd, en fest og en god dag. Og mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene var falt på dem.

And in every province, and in every city, whithersoever the king's commandment and his decree came, the Jews had gladness and joy, a feast and a good day. And many from among the peoples of the land became Jews; for the fear of the Jews was fallen upon them.