1 Da svarte Job og sa:

Then Job answered and said,

2 Selv i dag er min klage opprørsk: Mitt slag er tyngre enn min sukk.

Even to-day is my complaint rebellious: My stroke is heavier than my groaning.

3 Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham! At jeg kunne komme helt til hans sete!

Oh that I knew where I might find him! That I might come even to his seat!

4 Jeg ville legge frem min sak for ham, og fylle munnen min med argumenter.

I would set my cause in order before him, And fill my mouth with arguments.

5 Jeg ville vite de ordene han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.

I would know the words which he would answer me, And understand what he would say unto me.

6 Ville han kjempe mot meg med sin store makt? Nei, han ville lytte til meg.

Would he contend with me in the greatness of his power? Nay; but he would give heed unto me.

7 Der kunne den rettferdige diskutere med ham; Så skulle jeg bli befridd evig fra min dommer.

There the upright might reason with him; So should I be delivered for ever from my judge.

8 Se, jeg går framover, men han er ikke der; og bakover, men jeg kan ikke oppfatte ham.

Behold, I go forward, but he is not `there'; And backward, but I cannot perceive him;

9 På venstre side, når han virker, men jeg kan ikke se ham; Han skjuler seg på høyre side, så jeg ikke kan se ham.

On the left hand, when he doth work, but I cannot behold him; He hideth himself on the right hand, that I cannot see him.

10 Men han vet hvilken vei jeg tar; Når han har prøvet meg, skal jeg komme ut som gull.

But he knoweth the way that I take; When he hath tried me, I shall come forth as gold.

11 Min fot har holdt fast ved hans trinn; hans vei har jeg holdt og ikke vendt av.

My foot hath held fast to his steps; His way have I kept, and turned not aside.

12 Jeg har ikke trådt tilbake fra befalingene fra hans lepper; Jeg har verdsatt hans ord høyere enn min nødvendige mat.

I have not gone back from the commandment of his lips; I have treasured up the words of his mouth more than my necessary food.

13 Men han er fast i sitt sinn, og hvem kan vende ham? Det hans sjel ønsker, det gjør han.

But he is in one `mind', and who can turn him? And what his soul desireth, even that he doeth.

14 For han fullfører det som er fastsatt for meg: Og mange slike ting er hos ham.

For he performeth that which is appointed for me: And many such things are with him.

15 Derfor er jeg urolig ved hans nærvær; Når jeg tenker på det, er jeg redd for ham.

Therefore am I terrified at his presence; When I consider, I am afraid of him.

16 For Gud har gjort mitt hjerte svakt, og Den Allmektige har skremt meg;

For God hath made my heart faint, And the Almighty hath terrified me;

17 For jeg ble ikke avskåret før mørket, og han dekket ikke det tykke mørket fra mitt ansikt.

Because I was not cut off before the darkness, Neither did he cover the thick darkness from my face.