1 Fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.

Out of the depths have I cried unto thee, O Jehovah.

2 Herre, hør min stemme! La ørene dine være oppmerksomme på mitt rop om nåde.

Lord, hear my voice: Let thine ears be attentive To the voice of my supplications.

3 Hvis du, Herre, vil telle synder, hvem kan da bestå?

If thou, Jehovah, shouldest mark iniquities, O Lord, who could stand?

4 Men hos deg er det tilgivelse, så du kan fryktes.

But there is forgiveness with thee, That thou mayest be feared.

5 Jeg venter på Herren, min sjel venter, og jeg setter min lit til hans ord.

I wait for Jehovah, my soul doth wait, And in his word do I hope.

6 Min sjel venter på Herren mer enn vektere venter på morgenen, ja, mer enn vektere på morgenen.

My soul `waiteth' for the Lord More than watchmen `wait' for the morning; `Yea, more than' watchmen for the morning.

7 Israel, håp på Herren, for hos Herren er det miskunn, og hos ham er stor forløsning.

O Israel, hope in Jehovah; For with Jehovah there is lovingkindness, And with him is plenteous redemption.

8 Han skal forløse Israel fra alle dets synder.

And he will redeem Israel From all his iniquities. Psalm 131 A Song of Ascents; of David.