1 Hvorfor er folkeslagene i opprør, og hvorfor planlegger folkene noe forgjeves?

Why do the nations rage, And the peoples meditate a vain thing?

2 Jordens konger slår seg sammen, og lederne holder råd mot Herren og hans salvede:

The kings of the earth set themselves, And the rulers take counsel together, Against Jehovah, and against his anointed, `saying',

3 La oss rive deres bånd i stykker og kaste deres lenker fra oss.

Let us break their bonds asunder, And cast away their cords from us.

4 Han som sitter i himmelen, ler; Herren spotter dem.

He that sitteth in the heavens will laugh: The Lord will have them in derision.

5 Så vil han tale til dem i sin vrede og skremme dem i sin harme:

Then will he speak unto them in his wrath, And vex them in his sore displeasure:

6 Jeg har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg.

Yet I have set my king Upon my holy hill of Zion.

7 Jeg vil forkynne bestemmelsen: Herren sa til meg: Du er min sønn, i dag har jeg født deg.

I will tell of the decree: Jehovah said unto me, Thou art my son; This day have I begotten thee.

8 Be meg, så skal jeg gi deg folkene som din arv og jordens ytterste grenser som din eiendom.

Ask of me, and I will give `thee' the nations for thine inheritance, And the uttermost parts of the earth for thy possession.

9 Du skal knuse dem med jernstav; du skal knuse dem som en pottemakers kar.

Thou shalt break them with a rod of iron; Thou shalt dash them in pieces like a potter's vessel.

10 Vær nå kloke, dere konger; la dere veilede, dere dommere på jorden.

Now therefore be wise, O ye kings: Be instructed, ye judges of the earth.

11 Tjen Herren med ærefrykt, og juble med beven.

Serve Jehovah with fear, And rejoice with trembling.

12 Kyss sønnen, så han ikke blir vred og dere går til grunne på veien, for raskt vil hans vrede bli tent. Salige er alle som søker tilflukt hos ham.

Kiss the son, lest he be angry, and ye perish in the way, For his wrath will soon be kindled. Blessed are all they that take refuge in him. Psalm 3 A Psalm of David, when he fled from Absalom his son.