1 I Davids dager var det en hungersnød i tre år, år etter år. David søkte Herren for veiledning, og Herren sa: Over Saul og hans familie er det blod, fordi han drepte gibeonittene.

In the days of David they were short of food for three years, year after year; and David went before the Lord for directions. And the Lord said, On Saul and on his family there is blood, because he put the Gibeonites to death.

2 Da kalte kongen til seg gibeonittene (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene, som Israels barn hadde sverget en ed til; men Saul, i sin iver for Israels barn og Juda, forsøkte å utslette dem).

Then the king sent for the Gibeonites; (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but were the last of the Amorites, to whom the children of Israel had given an oath; but Saul, in his passion for the children of Israel and Judah, had made an attempt on their lives:)

3 David sa til gibeonittene: Hva kan jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre opp for den urett som ble gjort mot dere, så dere kan velsigne Herrens arv?

So David said to the Gibeonites, What may I do for you? how am I to make up to you for your wrongs, so that you may give a blessing to the heritage of the Lord?

4 Gibeonittene svarte ham: Det er ikke et spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul og hans familie, og vi har ingen makt til å drepe noen i Israel. David sa: Si meg da hva jeg kan gjøre for dere.

And the Gibeonites said to him, It is not a question of silver and gold between us and Saul or his family; and it is not in our power to put to death any man in Israel. And he said, Say, then, what am I to do for you?

5 De sa til kongen: Mannen som ødela oss, og som la planer om å fullstendig utrydde oss fra Israels land—

And they said to the king, As for the man by whom we were wasted, and who made designs against us to have us completely cut off from the land of Israel,

6 La syv menn fra hans familie bli overgitt til oss, så vi kan henrette dem ved å henge dem for Herren i Gibeon, på Herrens fjell. Kongen sa: Jeg skal gi dem til dere.

Let seven men of his family be given up to us and we will put an end to them by hanging them before the Lord in Gibeon, on the hill of the Lord. And the king said, I will give them.

7 Men kongen ga ikke fra seg Mefiboshet, sønn av Sauls sønn Jonatan, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

But the king did not give up Mephibosheth, the son of Saul's son Jonathan, because of the Lord's oath made between David and Jonathan, the son of Saul.

8 Men kongen tok Armoni og Mefiboshet, de to sønnene av Saul som Rispa, datter av Aja, hadde født ham, og de fem sønnene til Sauls datter Merab, som var født til Adriel, sønn av Barzillai fra Mehola.

But the king took Armoni and Mephibosheth, the two sons of Saul to whom Rizpah, the daughter of Aiah, had given birth; and the five sons of Saul's daughter Merab, whose father was Adriel, the son of Barzillai the Meholathite:

9 Og han overgav dem til gibeonittene, og de henrettet dem ved å henge dem på fjellet for Herren; alle syv døde sammen i begynnelsen av kornhøsten, ved starten av bygginnhøstingen.

And he gave them up to the Gibeonites, and they put them to death, hanging them on the mountain before the Lord; all seven came to their end together in the first days of the grain-cutting, at the start of the cutting of the barley.

10 Rispa, datter av Aja, tok seg silke som leie på berget for seg selv, fra kornhøstens begynnelse til det regnet over dem fra himmelen. Hun tillot ikke at fuglene på himmelen nærmet seg om dagen, eller markens dyr om natten.

And Rizpah, the daughter of Aiah, took haircloth, placing it on the rock as a bed for herself, from the start of the grain-cutting till rain came down on them from heaven; and she did not let the birds of the air come near them by day, or the beasts of the field by night.

11 Det ble fortalt David hva Rispa, datter av Aja, en av Sauls koner, hadde gjort.

And news was given to David of what Rizpah, the daughter of Aiah, one of Saul's wives, had done.

12 David gikk og hentet benene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj-gilead, som hemmelig hadde tatt dem fra det offentlige stedet i Bet-san, hvor filisterne hadde hengt dem opp den dagen de drepte Saul på Gilboa.

And David went and took the bones of Saul and his son Jonathan from the men of Jabesh-gilead, who had taken them away secretly from the public place of Beth-shan, where the Philistines had put them, hanging up the bodies there on the day when they put Saul to death in Gilboa:

13 Han hentet benene av Saul og hans sønn Jonatan derfra, og de samlet sammen benene av dem som var blitt henrettet ved hengning.

And he took the bones of Saul and his son Jonathan from that place; and they got together the bones of those who had been put to death by hanging.

14 De la dem sammen med benene av Saul og hans sønn Jonatan i graven til hans far Kish i Sela i Benjamins land; de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette hørte Gud deres bønner for landet.

And they put them with the bones of Saul and his son Jonathan in the resting-place of Kish, his father, in Zela in the country of Benjamin; they did all the king had given them orders to do. And after that, God gave ear to their prayers for the land.

15 Filisterne dro igjen i krig med Israel, og David dro ned med sine menn, og mens de var i Gob, kjempet de mot filisterne.

And the Philistines went to war again with Israel; and David went down with his people, and while they were at Gob they had a fight with the Philistines:

16 En av etterkommerne av Refa'im, hvis lanse veide tre hundre sjekel av bronse, og som hadde et nytt sverd, forsøkte å drepe David.

And there came against David one of the offspring of the Rephaim, whose spear was three hundred shekels of brass in weight, and having a new sword, he made an attempt to put David to death.

17 Men Abisjai, Serujas sønn, kom David til unnsetning og drepte filisteren. Davids menn sverget og sa: Aldri mer skal du dra ut med oss i strid, for ikke å sette Israels lys i fare.

But Abishai, the son of Zeruiah, came to his help, and, turning on the Philistine, gave him his death-blow. Then David's men took an oath, and said, Never again are you to go out with us to the fight, so that you may not put out the light of Israel.

18 Etter dette var det igjen krig med filisterne i Gob, og Sibbekai fra Husja drepte Saf, en annen av Refa'ims etterkommere.

Now after this there was war with the Philistines again at Gob, and Sibbecai the Hushathite put to death Saph, one of the offspring of the Rephaim.

19 Og igjen var det krig med filisterne i Gob, og Elhanan, sønn av Jair fra Betlehem, drepte Goliat fra Gat, hvis spydstamme var som en veversbom.

And again there was war with the Philistines at Gob, and Elhanan, the son of Jair the Beth-lehemite, put to death Goliath the Gittite, the stem of whose spear was like a cloth-worker's rod.

20 Og igjen var det krig i Gat, hvor det var en kjempe som hadde tjuefire fingre og tær, seks på hver hånd og seks på hver fot; han var en av Refa'ims etterkommere.

And again there was war at Gath, where there was a very tall man, who had twenty-four fingers and toes, six fingers on his hands and six toes on his feet; he was one of the offspring of the Rephaim.

21 Da han forsøkte å ydmyke Israel, drepte Jonatan, Shimeis sønn, Davids bror, ham.

And when he was purposing to put shame on Israel, Jonathan, the son of Shimei, David's brother, put him to death.

22 Disse fire var av Refa'ims etterkommere i Gat, og de ble drept av David og hans tjenere.

These four were of the offspring of the Rephaim in Gath; and they came to their end by the hands of David and his servants.