1 Da svarte Job og sa,

Then Job made answer and said,

2 Lytt nøye til mine ord; la dette være deres trøst.

Give attention with care to my words; and let this be your comfort.

3 La meg si det jeg har på hjertet, og deretter kan dere fortsette å gjøre narr av meg.

Let me say what is in my mind, and after that, go on making sport of me.

4 Er min klage rettet mot mennesker? Er det da rart at min ånd er urolig?

As for me, is my outcry against man? is it then to be wondered at if my spirit is troubled?

5 Se på meg og bli forundret, legg hånden på munnen.

Take note of me and be full of wonder, put your hand on your mouth.

6 Ved tanken på det skjelver kroppen min av frykt.

At the very thought of it my flesh is shaking with fear.

7 Hvorfor gis livet til de onde? Hvorfor blir de gamle og sterke i makt?

Why is life given to the evil-doers? why do they become old and strong in power?

8 Deres barn er alltid hos dem, og deres etterkommere foran deres øyne.

Their children are ever with them, and their offspring before their eyes.

9 Deres hus er fri for frykt, og Guds ris rammer dem ikke.

Their houses are free from fear, and the rod of God does not come on them.

10 Deres okse parer seg alltid; deres ku føder uten å miste sin kalv.

Their ox is ready at all times to give seed; their cow gives birth, without dropping her young.

11 De sender ut sine små som en flokk, og barna gleder seg i dansen,

They send out their young ones like a flock, and their children have pleasure in the dance,

12 De synger til musikkinstrumenter, og fryder seg ved fløytens toner.

They make songs to the instruments of music, and are glad at the sound of the pipe.

13 Deres dager ender uten besvær, og plutselig går de ned til dødsriket.

Their days come to an end without trouble, and suddenly they go down to the underworld.

14 Selv om de sa til Gud, Gå bort fra oss, for vi har ingen lyst til å kjenne dine veier.

Though they said to God, Go away from us, for we have no desire for the knowledge of your ways.

15 Hva er den Allmektige, at vi skal tilbe ham? Og hva har vi å tjene på å be til ham?

What is the Ruler of all, that we may give him worship? and what profit is it to us to make prayer to him?

16 Sannelig, er ikke deres velstand i deres makt? (De ondes plan er langt fra meg.)

Truly, is not their well-being in their power? (The purpose of the evil-doers is far from me.)

17 Hvor ofte slukkes de ondes lys, eller rammer ulykker dem? Hvor ofte rammes de av hans vrede med bånd?

How frequently is the light of the evil-doers put out, or does trouble come on them? how frequently does his wrath take them with cords?

18 Hvor ofte er de som tørre strå for vinden, eller som gress bortført av stormen?

How frequently are they as dry stems before the wind, or as grass taken away by the storm-wind?

19 Dere sier, Gud holder straffen lagret for deres barn. La ham sende den til mannen selv, så han kan få sin straff!

You say, God keeps punishment stored up for his children. Let him send it on the man himself, so that he may have the punishment of it!

20 La hans øyne se sin ulykke, og la ham bli fylt av den Allmektiges vrede!

Let his eyes see his trouble, and let him be full of the wrath of the Ruler of all!

21 Hva bryr han seg om sitt hus etter ham, når antallet av hans måneder er fullført?

For what interest has he in his house after him, when the number of his months is ended?

22 Er det noen som kan lære Gud noe? For han er dommeren over dem som er høyt oppe.

Is anyone able to give teaching to God? for he is the judge of those who are on high.

23 Én går til sitt endelikt i full velvære, fylt med fred og ro:

One comes to his end in complete well-being, full of peace and quiet:

24 Hans spann er fulle av melk, og han har ingenting av tapt styrke i sine ben.

His buckets are full of milk, and there is no loss of strength in his bones.

25 Og en annen kommer til sitt endelikt med en bitter sjel, uten noensinne å ha smakt det gode.

And another comes to his end with a bitter soul, without ever tasting good.

26 Sammen går de ned i støvet, og dekkes av ormer.

Together they go down to the dust, and are covered by the worm.

27 Se, jeg er klar over deres tanker, og deres voldelige hensikter mot meg;

See, I am conscious of your thoughts, and of your violent purposes against me;

28 For dere sier: Hvor er herskerens hus, og hvor er den ondskapsfulle mannens telt?

For you say, Where is the house of the ruler, and where is the tent of the evil-doer?

29 Har dere ikke spurt de reisende, og tar dere ikke notis av deres erfaring?

Have you not put the question to the travellers, and do you not take note of their experience?

30 Hvordan den onde går fri på en ulykkens dag, og har redning på vredens dag?

How the evil man goes free in the day of trouble, and has salvation in the day of wrath?

31 Hvem vil gjøre hans vei tydelig for ham, og dersom han har gjort noe, hvem gir ham straff for det?

Who will make his way clear to his face? and if he has done a thing, who gives him punishment for it?

32 Han blir tatt til sitt siste hvilested, og holder vakt over det.

He is taken to his last resting-place, and keeps watch over it.

33 Jorden i dalen som dekker hans ben er søt for ham, og alle menn følger etter ham, som det var utallige før ham.

The earth of the valley covering his bones is sweet to him, and all men come after him, as there were unnumbered before him.

34 Hvorfor gir dere meg da trøst med ord uten nytte, når dere ser at det ikke er noe annet enn bedrag i deres svar?

Why then do you give me comfort with words in which there is no profit, when you see that there is nothing in your answers but deceit?