← Back
←Previous: luke 17
Chapter 18
Next: luke 19→

Verse 1

Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet;

And he made a story for them, the point of which was that men were to go on making prayer and not get tired;

Verse 2

Han sa: Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller hadde respekt for mennesker.

Saying, There was a judge in a certain town, who had no fear of God or respect for man:

Verse 3

Og det var en enke i den byen, som stadig kom til ham og ba om rettferdighet mot sin motstander.

And there was a widow in that town, and she kept on coming to him and saying, Give me my right against the man who has done me wrong.

Verse 4

I begynnelsen ville han ikke, men etter en tid sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller respekterer mennesker,

And for a time he would not: but later, he said to himself, Though I have no fear of God or respect for man,

Verse 5

så vil jeg gi denne enken det hun ber om, for at hun ikke skal slite meg ut med sin stadige pågang.

Because this widow is a trouble to me, I will give her her right; for if not, I will be completely tired out by her frequent coming.

Verse 6

Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.

And the Lord said, Give ear to the words of the evil judge.

Verse 7

Skulle da ikke Gud gi rettferdighet til sine utvalgte som roper til ham dag og natt, enda han er tålmodig med dem?

And will not God do right in the cause of his saints, whose cries come day and night to his ears, though he is long in doing it?

Verse 8

Jeg sier dere: Han skal gi dem rettferdighet, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han finne tro på jorden?

I say to you that he will quickly do right in their cause. But when the Son of man comes, will there be any faith on earth?

Verse 9

Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på andre:

And he made this story for some people who were certain that they were good, and had a low opinion of others:

Verse 10

To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var en fariseer, og den andre en toller.

Two men went up to the Temple for prayer; one a Pharisee, and the other a tax-farmer.

Verse 11

Fariseeren sto for seg selv og ba: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker—røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere—eller som denne tolleren.

The Pharisee, taking up his position, said to himself these words: God, I give you praise because I am not like other men, who take more than their right, who are evil-doers, who are untrue to their wives, or even like this tax-farmer.

Verse 12

Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.

Twice in the week I go without food; I give a tenth of all I have.

Verse 13

Tolleren derimot sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig.

The tax-farmer, on the other hand, keeping far away, and not lifting up even his eyes to heaven, made signs of grief and said, God, have mercy on me, a sinner.

Verse 14

Jeg sier dere: Denne mannen gikk hjem rettferdiggjort i motsetning til den andre, for den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.

I say to you, This man went back to his house with God's approval, and not the other: for everyone who makes himself high will be made low and whoever makes himself low will be made high.

Verse 15

Folk kom med barna sine til ham for at han skulle legge hendene på dem. Men da disiplene så det, skjente de på dem.

And they took their children to him, so that he might put his hands on them: but when the disciples saw it, they said sharp words to them

Verse 16

Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike tilhører slike som dem.

But Jesus sent for them, saying, Let the children come to me, and do not keep them away, for of such is the kingdom of heaven.

Verse 17

Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.

Truly I say to you, Whoever does not put himself under the kingdom of God like a little child, will not come into it at all.

Verse 18

En mektig mann spurte ham: Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?

And a certain ruler put a question to him, saying, Good Master, what have I to do so that I may have eternal life?

Verse 19

Jesus svarte: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.

And Jesus said to him, Why do you say that I am good? No one is good, but only God.

Verse 20

Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vitnesbyrd, hedre din far og din mor.

You have knowledge of what the law says: Do not be untrue to your wife, Do not put anyone to death, Do not take what is not yours, Do not give false witness, Give honour to your father and mother.

Verse 21

Og mannen sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.

And he said, All these things I have done from the time when I was a boy.

Verse 22

Da Jesus hørte dette, sa han: En ting mangler du ennå: Selg alt du eier og gi til de fattige, så får du en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.

And Jesus, hearing it, said to him, One thing you still have need of; get money for your goods, and give it away to the poor, and you will have wealth in heaven; and come after me.

Verse 23

Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik.

But at these words he became very sad, for he had great wealth.

Verse 24

Jesus så på ham og sa: Hvor vanskelig det er for dem som har mye rikdom å komme inn i Guds rike!

And Jesus, looking at him, said, How hard it is for those who have wealth to get into the kingdom of God!

Verse 25

Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.

It is simpler for a camel to go through the eye of a needle, than for a man who has much money to come into the kingdom of God.

Verse 26

De som hørte dette, sa: Hvem kan da bli frelst?

And those who were present said, Then who may have salvation?

Verse 27

Han svarte: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

But he said, Things which are not possible with man are possible with God.

Verse 28

Peter sa: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.

And Peter said, See, we have given up what is ours to come after you.

Verse 29

Han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Ingen som har forlatt hus eller kone eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,

And he said to them, Truly I say to you, There is no man who has given up house or wife or brothers or father or mother or children, because of the kingdom of God,

Verse 30

skal ikke få mer igjen i denne tiden, og i tiden som kommer, evig liv.

Who will not get much more in this time, and in the world to come, eternal life.

Verse 31

Så tok han de tolv til side og sa: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.

And he took with him the twelve and said to them, Now we are going up to Jerusalem, and all the things which were said by the prophets will be done to the Son of man.

Verse 32

For han skal overgis til hedningene, og bli hånet, mishandlet og spyttet på,

For he will be given up to the Gentiles, and will be made sport of and put to shame:

Verse 33

og etter å ha pisket ham, skal de slå ham i hjel, men på den tredje dagen skal han oppstå.

And he will be given cruel blows and put to death, and on the third day he will come back to life.

Verse 34

Men de skjønte ikke noe av dette. Ordene var skjult for dem, og de forsto ikke hva han sa.

But they did not take in the sense of any of these words, and what he said was not clear to them, and their minds were not able to see it.

Verse 35

Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.

And it came about that when he got near Jericho, a certain blind man was seated by the side of the road, making requests for money from those who went by.

Verse 36

Da han hørte folkemengden som gikk forbi, spurte han hva det var.

And hearing the sound of a great number of people going by, he said, What is this?

Verse 37

De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

And they said to him, Jesus of Nazareth is going by.

Verse 38

Da ropte han: Jesus, Davids Sønn, miskunn deg over meg!

And he said in a loud voice, Jesus, Son of David, have mercy on me.

Verse 39

De som gikk foran, sa alvorlig til ham at han skulle tie. Men han ropte enda høyere: Davids Sønn, miskunn deg over meg!

And those who were in front made protests and said to him, Be quiet: but he said all the more, O Son of David, have mercy on me.

Verse 40

Jesus stanset og ba om at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han:

And Jesus, stopping, gave orders that he was to come to him, and when he came near, he said to him,

Verse 41

Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet tilbake.

What would you have me do for you? And he said, Lord, that I may be able to see again.

Verse 42

Jesus sa til ham: Få synet tilbake! Din tro har frelst deg.

And Jesus said, See again: your faith has made you well.

Verse 43

Straks fikk han synet igjen, og han fulgte Jesus og priste Gud. Alle som så dette, lovpriste Gud.

And straight away he was able to see, and he went after him, giving glory to God; and all the people when they saw it gave praise to God.

←Previous: luke 17
Chapter 18
Next: luke 19→