1 Elisha sa: Hør Herrens ord. Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en måleenhet av fint mel selges for en sjekel, og to måleenheter bygg for en sjekel, ved porten til Samaria.

Elisha said, Hear you the word of Yahweh: thus says Yahweh, Tomorrow about this time shall a measure of fine flour be [sold] for a shekel, and two measures of barley for a shekel, in the gate of Samaria.

2 Da svarte den kapteinen som kongen støttet seg på, Guds mann og sa: Se, dersom Herren åpner himmelens vinduer, kan dette da skje? Han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.

Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if Yahweh should make windows in heaven, might this thing be? He said, Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat of it.

3 Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten; de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?

Now there were four leprous men at the entrance of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?

4 Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er det hungersnød, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syrernes leir. Hvis de sparer livet vårt, lever vi, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.

If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall to the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.

5 I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.

They rose up in the twilight, to go to the camp of the Syrians; and when they were come to the outermost part of the camp of the Syrians, behold, there was no man there.

6 For Herren hadde latt syrernes hær høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne for å angripe oss.

For the Lord had made the host of the Syrians to hear a noise of chariots, and a noise of horses, even the noise of a great host: and they said one to another, Behold, the king of Israel has hired against us the kings of the Hittites, and the kings of the Egyptians, to come on us.

7 De reiste seg derfor og flyktet i skumringen, og etterlot telt, hester og esler, slik leiren var, og flyktet for livet.

Therefore they arose and fled in the twilight, and left their tents, and their horses, and their donkeys, even the camp as it was, and fled for their life.

8 Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, og tok sølv, gull og klær derfra, og gjemte det. Så vendte de tilbake, gikk inn i et annet telt, og tok også derfra, og gjemte det.

When these lepers came to the outermost part of the camp, they went into one tent, and ate and drink, and carried there silver, and gold, and clothing, and went and hid it; and they came back, and entered into another tent, and carried there also, and went and hid it.

9 Så sa de til hverandre: Vi handler ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss. Kom nå, la oss gå og fortelle kongens hus.

Then they said one to another, We aren't doing right. This day is a day of good news, and we hold our peace: if we wait until the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.

10 Så kom de og ropte til portvakten i byen, og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, der var ingen, ikke en lyd, men hestene var bundet, eselet bundet, og teltene slik de var.

So they came and called to the porter of the city; and they told them, saying, We came to the camp of the Syrians, and, behold, there was no man there, neither voice of man, but the horses tied, and the donkeys tied, and the tents as they were.

11 Han ropte på portvaktene, og de fortalte det til kongens hus.

He called the porters; and they told it to the king's household within.

12 Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og komme inn i byen.

The king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.

13 En av hans tjenere svarte: La oss heller ta fem av de hestene som er igjen i byen, (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen i det; se, de er som hele folkemengden av Israel som er fortært); og la oss sende og undersøke.

One of his servants answered, Please let some take five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel who are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel who are consumed); and let us send and see.

14 De tok derfor to vogner med hester, og kongen sendte dem etter syrernes hær og sa: Gå og se.

They took therefore two chariots with horses; and the king sent after the host of the Syrians, saying, Go and see.

15 De dro etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr, som syrerne hadde kastet i sin hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.

They went after them to the Jordan: and, behold, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. The messengers returned, and told the king.

16 Folket dro ut og plyndret syrernes leir. Så en måleenhet av fint mel ble solgt for en sjekel, og to måleenheter av bygg for en sjekel, i samsvar med Herrens ord.

The people went out, and plundered the camp of the Syrians. So a measure of fine flour was [sold] for a shekel, and two measures of barley for a shekel, according to the word of Yahweh.

17 Kongen satte den kapteinen han støttet seg på til å ha oppsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som mannen av Gud hadde sagt, da kongen kom ned til ham.

The king appointed the captain on whose hand he leaned to have the charge of the gate: and the people trod on him in the gate, and he died as the man of God had said, who spoke when the king came down to him.

18 Det skjedde som mannen av Gud hadde sagt til kongen: To måleenheter av bygg for en sjekel, og en måleenhet av fint mel for en sjekel, skal i morgen ved denne tiden være i porten til Samaria.

It happened, as the man of God had spoken to the king, saying, Two measures of barley for a shekel, and a measure of fine flour for a shekel, shall be tomorrow about this time in the gate of Samaria;

19 Og den kapteinen hadde svart mannen av Gud og sagt: Se, hvis Herren åpner himmelens vinduer, kan dette da skje? og han hadde sagt: Se, du skal se det med dine øyne, men ikke spise av det.

and that captain answered the man of God, and said, Now, behold, if Yahweh should make windows in heaven, might such a thing be? and he said, Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat of it:

20 Det skjedde slik med ham, for folket trampet ham ned i porten, og han døde.

it happened even so to him; for the people trod on him in the gate, and he died.