← Back
←Previous: daniel 9
Chapter 10
Next: daniel 11→

Verse 1

I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en sak åpenbart for Daniel, som ble kalt Belteshazzar. Saken var sann, også en stor kamp: og han forsto saken, og hadde forståelse av synet.

In the third year of Cyrus king of Persia a thing was revealed to Daniel, whose name was called Belteshazzar; and the thing was true, even a great warfare: and he understood the thing, and had understanding of the vision.

Verse 2

I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.

In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.

Verse 3

Jeg spiste ikke noe god mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var omme.

I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, until three whole weeks were fulfilled.

Verse 4

På den tjuefjerde dagen i den første måneden, mens jeg var ved bredden av den store elven, elven Hiddekel,

In the four and twentieth day of the first month, as I was by the side of the great river, which is Hiddekel,

Verse 5

løftet jeg øynene opp, og så, se, en mann kledd i lin, og hans hofter var belte med rent gull fra Ufas.

I lifted up my eyes, and looked, and, behold, a man clothed in linen, whose loins were girded with pure gold of Uphaz:

Verse 6

Hans kropp var som beryll, ansiktet som lynets glans, og øynene som flammende fakler, armene og beina som polert bronse, og lyden av hans ord som lyden av en mengde.

his body also was like the beryl, and his face as the appearance of lightning, and his eyes as flaming torches, and his arms and his feet like burnished brass, and the voice of his words like the voice of a multitude.

Verse 7

Jeg, Daniel, alene så synet; for mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving falt over dem, og de flyktet for å skjule seg.

I, Daniel, alone saw the vision; for the men who were with me didn't see the vision; but a great quaking fell on them, and they fled to hide themselves.

Verse 8

Så jeg var alene igjen og så dette store syn, og det var ingen styrke igjen i meg; min kraft forsvant, og jeg beholdt ingen styrke.

So I was left alone, and saw this great vision, and there remained no strength in me; for my comeliness was turned in me into corruption, and I retained no strength.

Verse 9

Likevel hørte jeg stemmen av hans ord; og da jeg hørte den, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.

Verse 10

Se, en hånd rørte ved meg, løftet meg opp på knærne og hendene mine.

Behold, a hand touched me, which set me on my knees and on the palms of my hands.

Verse 11

Han sa til meg, Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp; for jeg er nå sendt til deg. Da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.

He said to me, Daniel, you man greatly beloved, understand the words that I speak to you, and stand upright; for to you am I now sent. When he had spoken this word to me, I stood trembling.

Verse 12

Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

Then said he to me, Don't be afraid, Daniel; for from the first day that you did set your heart to understand, and to humble yourself before your God, your words were heard: and I am come for your words' sake.

Verse 13

Men fyrsten av kongeriket Persia sto imot meg i tjueen dager; men se, Mikal, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg, og jeg var der hos kongene av Persia.

But the prince of the kingdom of Persia withstood me twenty-one days; but, behold, Michael, one of the chief princes, came to help me: and I remained there with the kings of Persia.

Verse 14

Nå er jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager; for synet er til mange dager frem:

Now I have come to make you understand what shall happen to your people in the latter days; for the vision is yet for [many] days:

Verse 15

og da han talte til meg etter disse ordene, la jeg ansiktet mot jorden og var stum.

and when he had spoken to me according to these words, I set my face toward the ground, and was mute.

Verse 16

Se, en som lignet menneskesønner berørte leppene mine: da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som sto foran meg, min herre, på grunn av synet er mine sorger vendt over meg, og jeg beholder ingen styrke.

Behold, one in the likeness of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spoke and said to him who stood before me, my lord, by reason of the vision my sorrows are turned on me, and I retain no strength.

Verse 17

For hvordan kan denne min herres tjener tale med denne min herre? for min del var det ingen styrke igjen i meg, heller ingen pust ble igjen i meg.

For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, immediately there remained no strength in me, neither was there breath left in me.

Verse 18

Da rørte en ved meg igjen, lik en manns skikkelse, og han styrket meg.

Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.

Verse 19

Han sa: "Du høyt elskede mann, vær ikke redd: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk." Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."

He said, "Greatly beloved man, don't be afraid: peace be to you, be strong, yes, be strong." When he spoke to me, I was strengthened, and said, "Let my lord speak; for you have strengthened me."

Verse 20

Så sa han, "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vil jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg drar, se, vil Grekenlands fyrste komme.

Then he said, "Do you know why I have come to you? Now I will return to fight with the prince of Persia. When I go forth, behold, the prince of Greece shall come.

Verse 21

Men jeg vil fortelle deg det som er skrevet i sannhetens skrift; og det er ingen som holder med meg mot disse, bortsett fra Mikal, din fyrste."

But I will tell you that which is inscribed in the writing of truth: and there is none who holds with me against these, but Michael your prince."

←Previous: daniel 9
Chapter 10
Next: daniel 11→