← Back
  • Norsk oversettelse av Webster
  • Job
←1
Job 2
3→

1 Igjen skjedde det på den dagen da Guds sønner kom for å vise seg for Herren, at Satan også kom blant dem for å stille seg fram for Herren.

Again it happened on the day when the sons of God came to present themselves before Yahweh, that Satan came also among them to present himself before Yahweh.

2 Herren spurte Satan: "Hvor kommer du fra?" Satan svarte Herren: "Fra å vandre frem og tilbake på jorden, fra å gå rundt på den."

Yahweh said to Satan, "Where have you come from?" Satan answered Yahweh, and said, "From going back and forth in the earth, and from walking up and down in it."

3 Herren sa til Satan: "Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en hederlig og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår det onde. Han holder fortsatt fast på sin rettskaffenhet, selv om du oppfordret meg til å ødelegge ham uten grunn."

Yahweh said to Satan, "Have you considered my servant Job? For there is none like him in the earth, a blameless and an upright man, one who fears God, and turns away from evil. He still maintains his integrity, although you incited me against him, to ruin him without cause."

4 Satan svarte Herren: "Hud for hud. Ja, alt en mann har, vil han gi for sitt liv.

Satan answered Yahweh, and said, "Skin for skin. Yes, all that a man has will he give for his life.

5 Men strekk ut din hånd nå, og rør ved hans bein og hans kjøtt, så vil han forbanne deg rett opp i ansiktet."

But put forth your hand now, and touch his bone and his flesh, and he will renounce you to your face."

6 Herren sa til Satan: "Se, han er i din hånd. Bare spar hans liv."

Yahweh said to Satan, "Behold, he is in your hand. Only spare his life."

7 Så gikk Satan bort fra Herrens nærvær og slo Job med smertefulle byller fra fotsålen til issen.

So Satan went forth from the presence of Yahweh, and struck Job with painful sores from the sole of his foot to his head.

8 Han tok seg et potteskår for å skrape seg med mens han satt blant asken.

He took for himself a potsherd to scrape himself with, and he sat among the ashes.

9 Da sa hans kone til ham: "Holder du fortsatt fast på din rettskaffenhet? Forbann Gud og dø."

Then his wife said to him, "Do you still maintain your integrity? Renounce God, and die."

10 Men han sa til henne: "Du snakker som en av de uforstandige kvinnene. Hva? Skal vi ta imot det gode fra Gud, og ikke motta det onde?" I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.

But he said to her, "You speak as one of the foolish women would speak. What? Shall we receive good at the hand of God, and shall we not receive evil?" In all this Job didn't sin with his lips.

11 Da Jobs tre venner hørte om all denne ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sin plass: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na'ama. De ble enige om å komme sammen for å vise medfølelse med ham og for å trøste ham.

Now when Job's three friends heard of all this evil that had come on him, they each came from his own place: Eliphaz the Temanite, Bildad the Shuhite, and Zophar the Naamathite, and they made an appointment together to come to sympathize with him and to comfort him.

12 Da de løftet blikket fra avstand og ikke kjente ham igjen, begynte de å gråte høyt. De rev hver sin kappe og kastet støv på hodet mot himmelen.

When they lifted up their eyes from a distance, and didn't recognize him, they raised their voices, and wept; and they each tore his robe, and sprinkled dust on their heads toward the sky.

13 Så satt de på jorden med ham i syv dager og syv netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var meget stor.

So they sat down with him on the ground seven days and seven nights, and none spoke a word to him, for they saw that his grief was very great.

←1
Job 2
3→