1 Min sønn, lytt til min visdom. Vend øret til min forstand:
My son, pay attention to my wisdom. Turn your ear to my understanding:
2 Så du kan holde fast på klokskap og dine lepper bevare kunnskap.
That you may maintain discretion, That your lips may preserve knowledge.
3 For en fremmed kvinnes lepper drypper honning, hennes munn er glattere enn olje,
For the lips of an adulteress drip honey. Her mouth is smoother than oil,
4 men til slutt er hun bitter som malurt, skarp som et tveegget sverd.
But in the end she is as bitter as wormwood, And as sharp as a two-edged sword.
5 Hennes føtter går ned til døden, hennes steg fører rett til dødsriket.
Her feet go down to death. Her steps lead straight to Sheol.
6 Hun bryr seg ikke om livets vei, hennes stier er krokete uten at hun merker det.
She gives no thought to the way of life. Her ways are crooked, and she doesn't know it.
7 Derfor, mine sønner, lytt til meg. Vik ikke bort fra ordene i min munn.
Now therefore, my sons, listen to me. Don't depart from the words of my mouth.
8 Hold deg langt unna henne. Kom ikke nær døren til hennes hus,
Remove your way far from her. Don't come near the door of her house,
9 så du ikke gir din ære til andre og dine år til den grusomme,
Lest you give your honor to others, And your years to the cruel one;
10 så fremmede ikke får meske seg med din rikdom og ditt arbeid ikke gagner en annens hus.
Lest strangers feast on your wealth, And your labors enrich another man's house.
11 Du vil stønne til slutt, når ditt kjøtt og ditt legeme er oppbrukt,
You will groan at your latter end, When your flesh and your body are consumed,
12 og si: «Hvordan kunne jeg hate veiledning, og mitt hjerte forakte tilrettevisning;
And say, "How I have hated instruction, And my heart despised reproof;
13 jeg adlød ikke mine læreres stemme og vendte ikke øret til dem som lærte meg!
Neither have I obeyed the voice of my teachers, Nor turned my ear to those who instructed me!
14 Jeg har kommet til randen av fullstendig ødeleggelse midt blant folket som er samlet.»
I have come to the brink of utter ruin, In the midst of the gathered assembly."
15 Drikk vann fra din egen brønn, rennende vann fra din egen kilde.
Drink water out of your own cistern, Running water out of your own well.
16 Skal dine kilder flyte ut i gatene, dine bekker i de offentlige torgene?
Should your springs overflow in the streets, Streams of water in the public squares?
17 La dem være for deg alene, ikke sammen med fremmede.
Let them be for yourself alone, Not for strangers with you.
18 La din kilde være velsignet. Gled deg med din ungdoms kone.
Let your spring be blessed. Rejoice in the wife of your youth.
19 En kjærlig hind og en yndig gasell - la hennes bryst være til tilfredsstillelse for deg alltid. La deg alltid henrykke av hennes kjærlighet.
A loving doe and a graceful deer-- Let her breasts satisfy you at all times. Be captivated always with her love.
20 Hvorfor skal du, min sønn, la deg henføre av en fremmed kvinne? Hvorfor omfavne en annens barm?
For why should you, my son, be captivated with an adulteress? Why embrace the bosom of another?
21 For menneskets veier ligger åpne for Herrens øyne. Han gransker alle hans stier.
For the ways of man are before the eyes of Yahweh. He examines all his paths.
22 Den onde fanges av sine egne misgjerninger. Syndens snarer holder ham fast.
The evil deeds of the wicked ensnare him. The cords of his sin hold him firmly.
23 Han skal dø av mangel på veiledning, hans store dårskap fører ham vill.
He will die for lack of instruction. In the greatness of his folly, he will go astray.