1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, trettito konger var med ham, og han hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.

And Ben-Hadad king of Aram hath gathered all his force, and thirty and two kings `are' with him, and horse and chariot, and he goeth up and layeth siege against Samaria, and fighteth with it,

2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen,

and sendeth messengers unto Ahab king of Israel, to the city,

3 og sa til ham: 'Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og gull tilhører meg, og dine koner og de beste av dine sønner tilhører meg.'

and saith to him, `Thus said Ben-Hadad, `Thy silver and thy gold are mine, and thy wives and thy sons -- the best -- are mine.'

4 Israels konge svarte og sa: 'Som du har sagt, min herre konge; jeg og alt jeg har, er ditt.'

And the king of Israel answereth and saith, `According to thy word, my lord, O king: I `am' thine, and all that I have.'

5 Budbringerne kom tilbake og sa: 'Så sa Ben-Hadad: Sannelig, jeg sendte til deg og sa: Ditt sølv og gull og dine koner og sønner skal du gi meg.

And the messengers turn back and say, `Thus spake Ben-Hadad, saying, Surely I sent unto thee, saying, Thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy sons, to me thou dost give;

6 Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Og alt du setter pris på, skal de ta i hendene sine og ta med seg.'

for if, at this time to-morrow, I send my servants unto thee then they have searched thy house, and the houses of thy servants, and it hath been, every desirable thing of thine eyes they place in their hand, and have taken away.'

7 Da kalte Israels konge til seg alle de eldste i landet og sa: 'Se, dere kan forstå at denne mannen søker ondt, for han har sendt til meg etter mine koner, mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.'

And the king of Israel calleth to all the elders of the land, and saith, `Know, I pray you, and see that evil this `one' is seeking, for he sent unto me for my wives, and for my sons, and for my silver, and for my gold, and I withheld not from him.'

8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: 'Lytt ikke til ham, og gå ikke med på det.'

And all the elders and all the people say unto him, `Do not hearken, nor consent.'

9 Så sa han til Ben-Hadads budbringere: 'Si til min herre kongen: Alt det du først sendte for til din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.' Og budbringerne dro tilbake og gav svar.

And he saith to the messengers of Ben-Hadad, `Say to my lord the king, All that thou didst send for unto thy servant at the first I do, and this thing I am not able to do;' and the messengers go and take him back word.

10 Ben-Hadad sendte igjen bud og sa: 'Måtte gudene gjøre så mot meg, ja, mye mer, om støvet i Samaria vil være nok til å fylle hendene til alle de som følger meg.'

And Ben-Hadad sendeth unto him, and saith, `Thus do the gods to me, and thus do they add, if the dust of Samaria suffice for handfuls for all the people who `are' at my feet.'

11 Israels konge svarte og sa: 'Si: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke skryte som den som legger det av seg.'

And the king of Israel answereth and saith, `Speak ye: let not him who is girding on boast himself as him who is loosing `his armour'.'

12 Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk i hyttene med kongene, sa han til sine tjenere: 'Gjør dere klare.' Og de gjorde seg klare mot byen.

And it cometh to pass at the hearing of this word -- and he is drinking, he and the kings, in the booths -- that he saith unto his servants, `Set yourselves;' and they set themselves against the city.

13 Da kom en profet nær til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.'

And lo, a certain prophet hath come nigh unto Ahab king of Israel, and saith, `Thus said Jehovah, `Hast thou seen all this great multitude? lo, I am giving it into thy hand to-day, and thou hast known that I `am' Jehovah.'

14 Ahab sa: 'Ved hvem?' Og han sa: 'Så sa Herren: Ved de unge mennene i ledernes av provinsene.' Og han sa: 'Hvem skal lede slaget?' Og han sa: 'Du.'

And Ahab saith, `By whom?' and he saith, `Thus said Jehovah, By the young men of the heads of the provinces;' and he saith, `Who doth direct the battle?' and he saith, `Thou.'

15 Så inspiserte han de unge mennene i provinsenes ledere, og de var to hundre og tretti to. Etter dem inspiserte han alt folket, Israels sønner, syv tusen.

And he inspecteth the young men of the heads of the provinces, and they are two hundred, two and thirty, and after them he hath inspecteth the whole of the people, all the sons of Israel, seven thousand,

16 De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg full i hyttene, han og de trettito kongene som hjalp ham.

and they go out at noon, and Ben-Hadad is drinking -- drunk in the booths, he and the kings, the thirty and two kings, helping him.

17 De unge mennene i provinsenes ledere gikk ut først, og Ben-Hadad sendte folk, og de meldte: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'

And the young men of the heads of the provinces go out at the first, and Ben-Hadad sendeth, and they declare to him, saying, `Men have come out of Samaria.'

18 Han sa: 'Enten de kommer ut for fred, ta dem levende; eller de kommer ut for krig, ta dem levende.'

And he saith, `If for peace they have come out -- catch them alive; and if for battle they have come out -- alive catch them.'

19 Og disse dro ut av byen, de unge mennene i provinsenes ledere, og hæren bak dem.

And these have gone out of the city -- the young men of the heads of the provinces -- and the force that `is' after them,

20 Hver av dem slo sin mann, og Aram flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, Arams konge, flyktet på en hest, og rytterne med ham.

and smite each his man, and Aram fleeth, and Israel pursueth them, and Ben-Hadad king of Aram escapeth on a horse, and the horsemen;

21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.

and the king of Israel goeth out, and smiteth the horses, and the charioteers, and hath smitten among the Aramaeans a great smiting.

22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: 'Gå, styrk deg selv, og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årsskiftet vil kongen av Aram komme opp mot deg.'

And the prophet cometh nigh unto the king of Israel, and saith to him, `Go, strengthen thyself, and know and see that which thou dost, for at the turn of the year the king of Aram is coming up against thee.'

23 Kongen av Arams tjenere sa til ham: 'Deres guder er fjellguder, derfor var de sterkere enn oss; men hvis vi kjemper med dem i dalen, vil vi sikkert være sterkere enn dem.

And the servants of the king of Aram said unto him, `Gods of hills `are' their gods, therefore they were stronger than we; and yet, we fight with them in the plain -- are we not stronger than they?

24 Gjør dette: Fjern kongene hver fra sin plass, og sett hærførere i deres sted.

`And this thing do thou: turn aside the kings each out of his place, and set captains in their stead;

25 Samle deg en hær som den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i dalen. Vil vi ikke være sterkere enn dem?' Og han lyttet til dem og gjorde slik.

and thou, number to thee a force as the force that is fallen from thee, and horse for horse, and chariot for chariot, and we fight with them in the plain; are we not stronger than they?' and he hearkeneth to their voice, and doth so.

26 Ved årsskiftet inspiserte Ben-Hadad arameerne, og de dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.

And it cometh to pass at the turn of the year, that Ben-Hadad inspecteth the Aramaeans, and goeth up to Aphek, to battle with Israel,

27 Israels sønner ble inspisert og styrket, og de dro for å møte dem. Israels sønner slo leir foran dem som to flokker av geiter, mens arameerne fylte landet.

and the sons of Israel have been inspected, and supported, and go to meet them, and the sons of Israel encamp before them, like two flocks of goats, and the Aramaeans have filled the land.

28 En Guds mann kom nær til Israels konge og sa: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.'

And there cometh nigh a man of God, and speaketh unto the king of Israel, and saith, `Thus said Jehovah, Because that the Aramaeans have said, God of hills `is' Jehovah, and He `is' not God of valleys -- I have given the whole of this great multitude into thy hand, and ye have known that I `am' Jehovah.'

29 De lå leir mot hverandre i syv dager, og på den syvende dagen begynte slaget, og Israels sønner slo arameerne – hundre tusen fotsoldater på én dag.

And they encamp one over-against another seven days, and it cometh to pass on the seventh day, that the battle draweth near, and the sons of Israel smite Aram -- a hundred thousand footmen in one day.

30 De som var igjen, flyktet til Afek, inn i byen, og muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et innerste rom.

And those left flee to Aphek, unto the city, and the wall falleth on twenty and seven chief men who are left, and Ben-Hadad hath fled, and cometh in unto the city, into the innermost part.

31 Hans tjenere sa til ham: 'Se, vi har hørt at de konger som tilhører Israels hus, er vennlige konger; la oss binde sekkestrie om livet og tau rundt hodene våre, og la oss gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare livet ditt.'

And his servants say unto him, `Lo, we pray thee, we have heard that the kings of the house of Israel -- that they are kind kings; let us put, we pray thee, sackcloth on our loins, and ropes on our heads, and we go out unto the king of Israel; it may be he doth keep thee alive.'

32 Så bandt de sekkestrie om livet og tau rundt hodene, og de kom til Israels konge og sa: 'Din tjener Ben-Hadad sier: La meg leve, vær så snill.' Han sa: 'Lever han ennå? Han er min bror.'

And they gird sackcloth on their loins, and ropes `are' on their heads, and they come in unto the king of Israel, and say, `Thy servant Ben-Hadad hath said, Let me live, I pray thee;' and he saith, `Is he yet alive? he `is' my brother.'

33 Mennene tok straks ordet fra ham og sa: 'Din bror Ben-Hadad!' Han sa: 'Gå og hent ham.' Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han tok ham opp i vognen.

And the men observe diligently, and hasten, and catch it from him, and say, `Thy brother Ben-Hadad;' and he saith, `Go ye in, bring him;' and Ben-Hadad cometh out unto him, and he causeth him to come up on the chariot.

34 Ben-Hadad sa til ham: 'De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' 'Med en pakt sender jeg deg bort,' sa han. Så laget han en pakt med ham og sendte ham bort.

And he saith unto him, `The cities that my father took from thy father, I give back, and streets thou dost make for thee in Damascus, as my father did in Samaria;' -- `and I, with a covenant, send thee away;' and he maketh with him a covenant, and sendeth him away.

35 En av profetens sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: 'Slå meg, vær så snill.' Men mannen nektet å slå ham.

And a certain man of the sons of the prophets said unto his neighbour by the word of Jehovah, `Smite me, I pray thee;' and the man refuseth to smite him,

36 Da sa han til ham: 'Fordi du ikke har lyttet til Herrens røst, se, når du går bort fra meg, skal en løve slå deg.' Og han gikk bort fra ham, og en løve fant ham og slo ham.

and he saith to him, `Because that thou hast not hearkened to the voice of Jehovah, lo, thou art going from me, and the lion hath smitten thee;' and he goeth from him, and the lion findeth him, and smiteth him.

37 Så fant han en annen mann og sa: 'Slå meg, vær så snill.' Og mannen slo ham og såret ham.

And he findeth another man, and saith, `Smite me, I pray thee;' and the man smiteth him, smiting and wounding,

38 Profeten gikk så, og stilte seg foran kongen på veien, og forkledde seg med aske over øynene.

and the prophet goeth and standeth for the king on the way, and disguiseth himself with ashes on his eyes.

39 Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: 'Din tjener gikk midt ut i slaget, og se, en mann vendte seg til siden og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; forsvinner han, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal veie en talent sølv.

And it cometh to pass -- the king is passing by -- that he hath cried unto the king, and saith, `Thy servant went out into the midst of the battle, and lo, a man hath turned aside and bringeth in unto me a man, and saith, Keep this man; if he be at all missing, then hath thy life been for his life, or a talent of silver thou dost weigh out;

40 Mens din tjener var opptatt med diverse oppgaver, forsvant han!' Israels konge sa til ham: 'Din dom er rettferdig; du har selv avgjort det.'

and it cometh to pass, thy servant is working hither and thither, and he is not!' and the king of Israel saith unto him, Right `is' thy judgment; thou hast determined `it'.'

41 Straks skyndte han seg og fjernet asken fra øynene, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.

And he hasteth and turneth aside the ashes from off his eyes, and the king of Israel discerneth him, that he `is' of the prophets,

42 Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen jeg har viet til ødeleggelse slippe unna, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.'

and he saith unto him, `Thus said Jehovah, Because thou hast sent away the man I devoted, out of `thy' hand, even thy life hath been for his life, and thy people for his people;'

43 Da dro Israels konge hjem, nedtrykt og full av vrede, og kom til Samaria.

and the king of Israel goeth unto his house, sulky and wroth, and cometh in to Samaria.