1 Og folkene fra Zif kom til Saul i Gibea og sa: "Skjuler ikke David seg på Hachilas høyde, ved ørkenens kant?"

And the Ziphites come in unto Saul, at Gibeah, saying, `Is not David hiding himself in the height of Hachilah, on the front of the desert?'

2 Da reiste Saul seg og dro ned til ørkenen Zif med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i ørkenen Zif.

And Saul riseth, and goeth down unto the wilderness of Ziph, and with him three thousand men, chosen ones of Israel, to seek David in the wilderness of Ziph.

3 Og Saul slo leir på Hachilas høyde ved veien, på ørkenens kant. David oppholdt seg da i ørkenen og han skjønte at Saul kom etter ham ut i ørkenen.

And Saul encampeth in the height of Hachilah, which `is' on the front of the desert, by the way, and David is abiding in the wilderness, and he seeth that Saul hath come after him in to the wilderness;

4 David sendte speidere og fikk vite at Saul faktisk var kommet.

and David sendeth spies, and knoweth that Saul hath come unto Nachon,

5 David sto opp og gikk til stedet hvor Saul hadde slått leir. Han så der stedet hvor Saul lå sammen med Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i leiren, og folkene hans lå omkring ham.

and David riseth, and cometh in unto the place where Saul hath encamped, and David seeth the place where Saul hath lain, and Abner son of Ner, head of his host, and Saul is lying in the path, and the people are encamping round about him.

6 David sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: "Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?" Abisjai svarte: "Jeg vil gå ned med deg."

And David answereth and saith unto Ahimelech the Hittite, and unto Abishai son of Zeruiah, brother of Joab, saying, `Who doth go down with me unto Saul, unto the camp?' and Abishai saith, `I -- I go down with thee.'

7 Og David kom med Abisjai til folket om natten. Og se, Saul lå og sov i leiren med spydet sitt stukket i jorden ved hodeputen, og Abner og folket lå omkring ham.

And David cometh -- and Abishai -- unto the people by night, and lo, Saul is lying sleeping in the path, and his spear struck into the earth at his pillow, and abner and the people are lying round about him.

8 Da sa Abisjai til David: "Gud har i dag gitt din fiende i dine hender. Nå kan du la meg slå ham med spydet en gang til jorden; jeg trenger ikke å gjøre det to ganger."

And Abishai saith unto David, `God hath shut up to-day thine enemy into thy hand; and, now, let me smite him, I pray thee, with a spear, even into the earth at once -- and I do repeat `it' to him.'

9 Men David sa til Abisjai: "Drep ham ikke! For hvem kan løfte sin hånd mot Herrens salvede og være uten skyld?"

And David saith unto Abishai, `Destroy him not; for who hath put forth his hand against the anointed of Jehovah, and been acquitted?'

10 Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren skal selv slå ham, eller hans dag skal komme når han skal dø, eller han skal dra ut i kamp og gå til grunne.

And David saith, `Jehovah liveth; except Jehovah doth smite him, or his day come that he hath died, or into battle he go down, and hath been consumed --

11 Måtte Herren holde meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Men ta nå spydet som er ved hodeputen hans og krukken med vann, så drar vi av sted."

far be it from me, by Jehovah, from putting forth my hand against the anointed of Jehovah; and, now, take, I pray thee, the spear which `is' at his pillow, and the cruse of water, and we go away.'

12 Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hodepute og de gikk sin vei. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle sammen fordi dyp søvn fra Herren var kommet over dem.

And David taketh the spear, and the cruse of water at the pillow of Saul, and they go away, and there is none seeing, and there is none knowing, and there is none awaking, for all of them are sleeping, for a deep sleep `from' Jehovah hath fallen upon them.

13 David gikk over til den andre siden og sto på toppen av åsen langt borte. Det var god avstand mellom dem.

And David passeth over to the other side, and standeth on the top of the hill afar off -- great `is' the place between them;

14 David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: "Svarer du ikke, Abner?" Abner svarte og sa: "Hvem er det som roper til kongen?"

and David calleth unto the people, and unto Abner son of Ner, saying, `Dost thou not answer, Abner?' and Abner answereth and saith, `Who `art' thou `who' hast called unto the king?'

15 Og David sa til Abner: "Er ikke du en mann? Og hvem er som du i Israel? Men hvorfor har du da ikke passet på din herre kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.

And David saith unto Abner, `Art not thou a man? and who `is' like thee in Israel? but why hast thou not watched over thy lord the king? for one of the people had come in to destroy the king, thy lord.

16 Det du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, siden dere ikke har passet på Herren, kongens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodeputen hans."

Not good is this thing which thou hast done; Jehovah liveth, but ye `are' sons of death, in that ye have not watched over your lord, over the anointed of Jehovah; and now, see where the king's spear `is', and the cruse of water which `is' at his bolster.'

17 Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"

And Saul discerneth the voice of David, and saith, `Is this thy voice, my son David?' and David saith, `My voice, my lord, O king!'

18 Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er det i min hånd?

and he saith, `Why `is' this -- my lord is pursuing after his servant? for what have I done, and what `is' in my hand evil?

19 Måtte min herre kongen nå høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har i dag drevet meg bort, så jeg ikke kan knytte meg til Herrens arv. De sier: Gå bort, tjen andre guder.

And, now, let, I pray thee, my lord the king hear the words of his servant: if Jehovah hath moved thee against me, let Him accept a present; and if the sons of men -- cursed `are' they before Jehovah, for they have cast me out to-day from being admitted into the inheritance of Jehovah, saying, Go, serve other gods.

20 La ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn, for Israels konge har kommet ut for å lete etter en loppe, som en som jager rapphøns i fjellene."

`And now, let not my blood fall to the earth over-against the face of Jehovah, for the king of Israel hath come out to seek one flea, as `one' pursueth the partridge in mountains.'

21 Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke skade deg mer, fordi mitt liv i dag har vært verdifullt i dine øyne. Se, jeg har handlet uforstandig og gjort en stor feil."

And Saul saith, `I have sinned; turn back, my son David, for I do evil to thee no more, because that my soul hath been precious in thine eyes this day; lo, I have acted foolishly, and do err very greatly.'

22 David svarte og sa: "Her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

And David answereth and saith, `Lo, the king's spear; and let one of the young men pass over, and receive it;

23 Måtte Herren lønne hvert menneske for hans rettferdighet og trofasthet, for i dag har Herren gitt deg i mine hender, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.

and Jehovah doth turn back to each his righteousness and his faithfulness, in that Jehovah hath given thee to-day into `my' hand, and I have not been willing to put forth my hand against the anointed of Jehovah,

24 Og se, slik som ditt liv i dag var stort i mine øyne, så la mitt liv være stort i Herrens øyne, og la ham fri meg ut av all trengsel."

and lo, as thy soul hath been great this day in mine eyes, so is my soul great in the eyes of Jehovah, and He doth deliver me out of all distress.'

25 Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal lykkes og du vil seire." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

And Saul saith unto David, `Blessed `art' thou, my son David, also working thou dost work, and also prevailing thou dost prevail.' And David goeth on his way, and Saul hath turned back to his place.