1 Naaman, leder for kongen av Arams hær, var en stor mann for sin herre og høyt ansett, for ved ham hadde Herren gitt frelse til Aram. mannen var en dyktig kriger, men spedalsk.

And Naaman, head of the host of the king of Aram, was a great man before his lord, and accepted of face, for by him had Jehovah given salvation to Aram, and the man was mighty in valour -- leprous.

2 Arameerne hadde dratt ut i grupper, og de tok til fange en liten jente fra Israels land, og hun var tjenestejenten til Naamans kone.

And the Aramaeans have gone out `by' troops, and they take captive out of the land of Israel a little damsel, and she is before the wife of Naaman,

3 Hun sa til sin frue: 'Å, om min herre var hos profeten som er i Samaria, da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.'

and she saith unto her mistress, `O that my lord `were' before the prophet who `is' in Samaria; then he doth recover him from his leprosy.'

4 Så gikk noen inn og fortalte sin herre, og sa: 'Slik og slik har piken fra Israels land sagt.'

And `one' goeth in and declareth to his lord, saying, `Thus and thus she hath spoken, the damsel who `is' from the land of Israel.'

5 Kongen av Aram sa: 'Gå, dra av sted, og jeg vil sende et brev til kongen av Israel.' Så dro Naaman av sted med ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti klesskift.

And the king of Aram saith, `Go thou, enter, and I send a letter unto the king of Israel;' and he goeth and taketh in his hand ten talents of silver, and six thousand `pieces' of gold, and ten changes of garments.

6 Han brakte brevet til kongen av Israel der det sto: 'Når dette brevet kommer til deg, se, jeg har sendt Naaman, min tjener, til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.'

And he bringeth in the letter unto the king of Israel, saying, `And now, at the coming in of this letter unto thee, lo, I have sent unto thee Naaman my servant, and thou hast recovered him from his leprosy.'

7 Da kongen av Israel leste brevet, rev han i stykker klærne sine, og sa: 'Er jeg Gud, som kan gi og ta liv, siden han sender en mann til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Forstå dette, se at han søker å finne krangel med meg.'

And it cometh to pass, at the king of Israel's reading the letter, that he rendeth his garments, and saith, `Am I God, to put to death and to keep alive, that this `one' is sending unto me to recover a man from his leprosy? for surely know, I pray you, and see, for he is presenting himself to me.'

8 Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel.'

And it cometh to pass, at Elisha the man of God's hearing that the king of Israel hath rent his garments, that he sendeth unto the king, saying, `Why hast thou rent thy garments? let him come, I pray thee, unto me, and he doth know that there is a prophet in Israel.'

9 Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved inngangen til Elishas hus.

And Naaman cometh, with his horses and with his chariot, and standeth at the opening of the house for Elisha;

10 Elisha sendte en budbærer til ham og sa: 'Gå, vask deg syv ganger i Jordan, så vil kroppen din bli frisk igjen, og du vil bli ren.'

and Elisha sendeth unto him a messenger, saying, `Go, and thou hast washed seven times in Jordan, and thy flesh doth turn back to thee -- and be thou clean.

11 Men Naaman ble sint og dro sin vei, og sa: 'Jeg hadde tenkt at han sikkert skulle komme ut til meg, stå og påkalle Herrens, sin Guds, navn, vifte med hånden over stedet og helbrede spedalskheten.'

And Naaman is wroth, and goeth on, and saith, `Lo, I said, Unto me he doth certainly come out, and hath stood and called in the name of Jehovah his God, and waved his hand over the place, and recovered the leper.

12 Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?' Så vendte han seg og gikk vekk i sinne.

Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? do I not wash in them and I have been clean?' and he turneth and goeth on in fury.

13 Men tjenerne hans nærmet seg ham og sa: 'Min far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier: Vask deg, og bli ren.'

And his servants come nigh, and speak unto him, and say, `My father, a great thing had the prophet spoken unto thee -- dost thou not do `it'? and surely, when he hath said unto thee, Wash, and be clean.'

14 Så dro han ned og dyppet seg syv ganger i Jordan, i samsvar med Guds manns ord, og hans kropp ble gjenopprettet som en ung gutts kropp, og han ble ren.

And he goeth down and dippeth in Jordan seven times, according to the word of the man of God, and his flesh doth turn back as the flesh of a little youth, and is clean.

15 Deretter vendte han tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og kom inn og sto foran ham og sa: 'Se nå, jeg vet at det ikke finnes noen Gud på hele jorden unntatt i Israel. Ta nå en gave fra din tjener.'

And he turneth back unto the man of God, he and all his camp, and cometh in, and standeth before him, and saith, `Lo, I pray thee, I have known that there is not a God in all the earth except in Israel; and now, take, I pray thee, a blessing from thy servant.'

16 Men han sa: 'Så sant Herren lever, han som jeg står foran, tar jeg ikke imot det.' Og han prøvde å overtale ham til å ta det, men han nektet.

And he saith, `Jehovah liveth, before whom I have stood -- if I take `it';' and he presseth on him to take, and he refuseth.

17 Så sa Naaman: 'Hvis ikke, la din tjener få to muldyrs last av jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.'

And Naaman saith, `If not -- let be given, I pray thee, to thy servant, a couple of mules' burden of earth, for thy servant doth make no more burnt-offering and sacrifice to other gods, but to Jehovah.

18 Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmonshuset for å bøye seg der, og han støtter seg til min hånd, så bøyer jeg meg også i Rimmonshuset, må Herren tilgi din tjener denne ene tingen.'

For this thing Jehovah be propitious to thy servant, in the coming in of my lord into the house of Rimmon to bow himself there, and he was supported by my hand, and I bowed myself `in' the house of Rimmon; for my bowing myself in the house of Rimmon Jehovah be propitious, I pray thee, to thy servant in this thing.'

19 Og han sa til ham: 'Gå i fred.' Så dro han fra ham et lite stykke land.

And he saith to him, `Go in peace.' And he goeth from him a kibrath of land,

20 Men Gehazi, tjeneren til Elisha, Guds mann, sa: 'Min herre har spart Naaman, denne arameeren, ved ikke å motta noe av det han brakte; så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta noe fra ham.'

And Gehazi, servant of Elisha the man of God, saith, `Lo, my lord hath spared Naaman this Aramaean, not to receive from his hand that which he brought; Jehovah liveth; surely if I have run after him, then I have taken from him something.'

21 Så fulgte Gehazi etter Naaman. Når Naaman så at noen kom løpende etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: 'Er alt vel?'

And Gehazi pursueth after Naaman, and Naaman seeth one running after him, and alighteth from off the chariot to meet him, and saith, `Is there peace?'

22 Og han sa: 'Alt er vel; min herre har sendt meg, og sier: Se, nettopp har to unge menn fra Efraims fjellområde, av profetenes sønner, kommet til meg. Gi dem en talent sølv og to sett klær, takk.'

And he saith, `Peace; my lord hath sent me, saying, Lo, now, this, come unto me have two young men from the hill-country of Ephraim, of the sons of the prophets; give, I pray thee, to them, a talent of silver, and two changes of garments.'

23 Naaman sa: 'Vennligst ta to talenter.' Han presset ham og knyttet to talenter sølv i to sekker, med to klesskift, og ga dem til to av sine tjenere som bar dem foran ham.

And Naaman saith, `Be pleased, take two talents;' and he urgeth on him, and bindeth two talents of silver in two purses, and two changes of garments, and giveth unto two of his young men, and they bear before him;

24 Da han kom til høyden, tok han tingene fra deres hånd og lagret dem i huset. Så sendte han mennene av sted, og de dro.

and he cometh in unto the high place, and taketh out of their hand, and layeth up in the house, and sendeth away the men, and they go.

25 Da han kom inn og sto for sin herre, sa Elisha til ham: 'Hvor har du vært, Gehazi?' Han svarte: 'Tjeneren din har ikke vært noen steder.'

And he hath come in, and doth stand by his lord, and Elisha saith unto him, `Whence -- Gehazi?' and he saith, `Thy servant went not hither or thither.'

26 Men han sa til ham: 'Gikk ikke min ånd med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger og klær, oliventrær og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestejenter?'

And he saith unto him, `My heart went not when the man turned from off his chariot to meet thee; is it a time to take silver, and to take garments, and olives, and vines, and flock, and herd, and men-servants, and maid-servants?

27 Naamans spedalskhet skal derfor hefte ved deg og din ett til evig tid.' Så gikk han ut fra Elisha, spedalsk som snø.

yea, the leprosy of Naaman doth cleave to thee, and to thy seed, -- to the age;' and he goeth out from before him -- leprous as snow.