1 Elisha sa sa: 'Hør Herrens ord: Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en seah fint mel koste en sjekel, og to seah bygg skal koste en sjekel, ved porten til Samaria.'

And Elisha saith, `Hear ye a word of Jehovah: thus said Jehovah, About this time to-morrow, a measure of fine flour `is' at a shekel, and two measures of barley at a shekel, in the gate of Samaria.'

2 Kapteinen som kongen støttet seg til, svarte Guds mann: 'Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne dette skje?' Og han sa: 'Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.'

And the captain whom the king hath, by whose hand he hath been supported, answereth the man of God and saith, `Lo, Jehovah is making windows in the heavens -- shall this thing be?' and he saith, `Lo, thou art seeing it with thine eyes, and thereof thou dost not eat.'

3 Ved byporten var det fire menn med spedalskhet. De sa til hverandre: 'Hvorfor sitter vi her til vi dør?

And four men have been leprous, at the opening of the gate, and they say one unto another, `What -- we are sitting here till we have died;

4 Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der. Hvis vi blir sittende her, dør vi også. La oss derfor gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi dø.'

if we have said, We go in to the city, then the famine `is' in the city, and we have died there; and if we have sat here, then we have died; and now, come and we fall unto the camp of Aram; if they keep us alive, we live, and if they put us to death -- we have died.'

5 I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til kanten av leiren, se, der var det ingen mennesker.

And they rise in the twilight, to go in unto the camp of Aram, and they come in unto the extremity of the camp of Aram, and lo, there is not a man there,

6 For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, en stor hær, slik at de sa til hverandre: 'Se, Israels konge har leid hetittkongene og egypterkongene til å komme mot oss.'

seeing Jehovah hath caused the camp of Aram to hear a noise of chariot and a noise of horse -- a noise of great force, and they say one unto another, `Lo, the king of Israel hath hired against us the kings of the Hittites, and the kings of Egypt, to come against us.'

7 Så de sto opp og flyktet i skumringen og forlot teltene sine, hestene og eslene – leiren slik den var – og flyktet for å redde livet.

And they rise and flee in the twilight, and forsake their tents, and their horses, and their asses -- the camp as it `is' -- and flee for their life.

8 Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, og tok med seg sølv, gull og klær, og gjemte det. Deretter vendte de tilbake og gikk inn i et annet telt, tok med seg det som var der, og gjemte det også.

And these lepers come in unto the extremity of the camp, and come in unto one tent, and eat, and drink, and lift up thence silver, and gold, and garments, and go and hide; and they turn back and go in unto another tent, and lift up thence, and go and hide.

9 Så sa de til hverandre: 'Det vi gjør er ikke rett. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil vi bli straffet. La oss derfor gå og fortelle dette til kongens hus.'

And they say one unto another, `We are not doing right this day; a day of tidings it `is', and we are keeping silent; and -- we have waited till the light of the morning, then hath punishment found us; and now, come and we go in and declare to the house of the king.'

10 De kom til byportvakten og sa: 'Vi dro til arameernes leir, og se, ingen var der, ikke en lyd av noen mennesker, men de bundne hestene og eslene, og teltene sto som de var.'

And they come in, and call unto the gatekeeper of the city, and declare for themselves, saying, `We have come in unto the camp of Aram, and lo, there is not there a man, or sound of man, but the bound horse, and the bound ass, and tents as they `are'.'

11 Så ropte portvakten det ut, og det ble fortalt til kongens hus.

and he calleth the gatekeepers, and they declare to the house of the king within.

12 Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'

And the king riseth by night, and saith unto his servants, `Let me declare, I pray you, to you that which the Aramaeans have done to us; they have known that we are famished, and they are gone out from the camp to be hidden in the field, saying, When they come out from the city, then we catch them alive, and unto the city we enter.'

13 En av hans tjenere svarte: 'La noen ta fem av de gjenværende hestene som fortsatt er igjen i byen – de er like som hele Israels folk som er igjen her – og la oss sende dem for å se.'

And one of his servants answereth and saith, `Then let them take, I pray thee, five of the horses that are left, that have been left in it -- lo, they `are' as all the multitude of Israel who have been left in it; lo, they are as all the multitude of Israel who have been consumed -- and we send and see.'

14 Så tok de to av kongens vognhester, og kongen sendte dem etter arameernes leir, med ordre om å gå og se.

And they take two chariot-horses, and the king sendeth after the camp of Aram, saying, `Go, and see.'

15 De fulgte etter dem til Jordan, og hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene vendte tilbake og rapporterte til kongen.

And they go after them unto the Jordan, and lo, all the way is full of garments and vessels that the Aramaeans have cast away in their haste, and the messengers turn back and declare to the king.

16 Folket gikk ut og plyndret arameernes leir, så en seah fint mel ble solgt for en sjekel, og to seah bygg for en sjekel, slik som Herrens ord hadde sagt.

And the people go out and spoil the camp of Aram, and there is a measure of fine flour at a shekel, and two measures of barley at a shekel, according to the word of Jehovah.

17 Kongen hadde satt kapteinen han støttet seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.

And the king hath appointed the captain, by whose hand he is supported, over the gate, and the people tread him down in the gate, and he dieth, as the man of God spake, which he spake in the coming down of the king unto him,

18 Det skjedde som Guds mann hadde sagt til kongen: 'To seah bygg for en sjekel, og en seah fint mel for en sjekel, ved porten til Samaria i morgen.'

yea, it cometh to pass, according to the speaking of the man of God unto the king, saying, `Two measures of barley at a shekel, and a measure of fine flour at a shekel are, at this time to-morrow, in the gate of Samaria;'

19 Kapteinen hadde svart Guds mann: 'Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje?' Og han hadde sagt: 'Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.'

and the captain answereth the man of God, and saith, `And lo, Jehovah is making windows in the heavens -- it is according to this word?' and he saith, `Lo, thou art seeing with thine eyes, and thereof thou dost not eat;'

20 Og slik skjedde det, for folket trampet ham ned i porten, og han døde.

and it cometh to him so, and the people tread him down in the gate, and he dieth.