1 Ve dere som føler dere trygge på Sion, Og som stoler på Samarias fjell, De fremste blant folkeslagene, Som Israels hus søker til.

Wo `to' those secure in Zion, And those confident in the mount of Samaria, The marked of the chief of the nations, And come to them have the house of Israel.

2 Dra over til Kalne og se, Gå derfra til Store Hamat og gå ned til Gat hos filisterne, Er de bedre enn disse rikene? Har de større grenser enn dere?

Pass ye over `to' Calneh and see, And go thence `to' Hamath the great, And go down `to' Gath of the Philistines, Are `they' better than these kingdoms? Greater `is' their border than your border?

3 Dere som skyver den onde dag unna, Men bringer nær voldens sete,

Who are putting away the day of evil, And ye bring nigh the seat of violence,

4 Dere som ligger på elfenbensenger, Og strekker dere ut på deres divaner, Og spiser lam fra flokken, Og kalver fra fjøset,

Who are lying down on beds of ivory, And are spread out on their couches, And are eating lambs from the flock, And calves from the midst of the stall,

5 Dere som improviserer til harpens toner, Og som David lager dere musikkinstrumenter for dere selv;

Who are taking part according to the psaltery, Like David they invented for themselves instruments of music;

6 Dere som drikker vin av boller, Og salver dere med den fineste olje, Men ikke sørger over Josefs skade.

Who are drinking with bowls of wine, And `with' chief perfumes anoint `themselves', And have not been pained for the breach of Joseph.

7 Derfor skal de nå føres bort som de første av fangene, Og de som ligger utstrakt, sin klagesang avslutter.

Therefore now they remove at the head of the captives, And turned aside is the mourning-feast of stretched-out ones.

8 Herren Jehova har sverget ved seg selv, En erklæring fra Jehova, Hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, Og jeg hater hans høye steder, Og jeg vil overgi byen og alt som er i den.

Sworn hath the Lord Jehovah by Himself, An affirmation of Jehovah, God of Hosts: I am abominating the excellency of Jacob, And his high places I have hated, And I have delivered up the city and its fulness.

9 Og dersom det er ti personer igjen i ett hus, skal de dø.

And if there are left ten persons in one house, It hath come to pass -- that they have died.

10 Og hans nærmeste, selv hans brenner, skal løfte ham opp For å bringe ut benene fra huset, Og han sier til den som er lengst inne i huset: 'Er det noen igjen hos deg?' Og han svarer: 'Ingen,' da sier han: 'Vær stille! Ikke nevne Jahvehs navn!'

And lifted him up hath his loved one, even his burner, To bring forth the bones from the house, And he said to him who `is' in the sides of the house, `Is there yet with thee?' And he said, `None,' then he said, `Hush! Save to make mention of the name of Jehovah.'

11 For se, Jehova befaler, Og han har slått det store huset med brudd, Og det lille huset med sprekker.

For lo, Jehovah is commanding, And He hath smitten the great house `with' breaches, And the little house `with' clefts.

12 Løper hester på fjellet? Pløyer man det med okser? For dere har forvandlet rett til gift, Og rettferdighetens frukt til malurt.

Do horses run on a rock? Doth one plough `it' with oxen? For ye have turned to gall judgment, And the fruit of righteousness to wormwood.

13 Dere som gleder dere over ingenting, Og sier: 'Har vi ikke med vår egen styrke gjort oss horn?'

O ye who are rejoicing at nothing, Who are saying, `Have we not by our strength taken to ourselves horns?'

14 Se, jeg reiser en nasjon mot dere, Israels hus, En erklæring fra Jehova, Hærskarenes Gud, Og de skal plage dere fra inngangen til Hamat Til bekken i ødemarken.

Surely, lo, I am raising against you a nation, O house of Israel, An affirmation of Jehovah, God of Hosts, And they have oppressed you from the coming in to Hamath, Unto the stream of the desert.