1 Og Herrens ord kom til meg og sa:

And there is a word of Jehovah unto me, saying:

2 Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Seirs fjell og tal profetisk mot det,

`Son of man, set thy face against mount Seir, and prophesy against it,

3 og si til det: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Seirs fjell. Jeg strekker ut min hånd mot deg, og gjør deg til en øde og forferdelig plass.

and thou hast said to it: Thus said the Lord Jehovah: Lo, I `am' against thee, O mount Seir, And have stretched out My hand against thee, And made thee a desolation and an astonishment.

4 Jeg gjør dine byer til ruiner, og du skal bli en ødemark. Og du skal vite at jeg er Herren.

Thy cities a waste I make, and thou art a desolation, And thou hast known that I `am' Jehovah.

5 Fordi du har hatt en evig fiendskap, og har overgitt Israels barn til sverdet i deres ulykke, i tiden for den siste ugjerning,

Because of thy having an enmity age-during, And thou dost saw the sons of Israel, By the hands of the sword, In the time of their calamity, In the time of the iniquity of the end:

6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg la blod forfølge deg. Hvis du ikke har hatet blod, skal blod også forfølge deg.

Therefore, I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Surely for blood I do appoint thee, And blood doth pursue thee, If blood thou hast not hated, Blood also doth pursue thee.

7 Og jeg vil gjøre Seirs fjell til en øde plass og en forferdelse, og jeg vil avskjære fra det den som passerer forbi og den som vender tilbake.

And I have given mount Seir for a desolation and an astonishment, And have cut off from it him who is passing over and him who is returning,

8 Og jeg vil fylle fjellene med de drepte. På dine høyder, i dine daler og i alle dine elver skal de fallne ved sverdet ligge.

And filled his mountains with his wounded, Thy hills, and thy valleys, and all thy streams, The pierced of the sword fall into them.

9 En evig øde gjør jeg deg til, og dine byer skal ikke vende tilbake, og dere skal vite at jeg er Herren.

Desolations age-during I make thee, And thy cities do not return, And ye have known that I `am' Jehovah.

10 Fordi du sa: De to nasjonene og de to landene er våre, vi skal ta dem i eie, enda Herren har vært der;

Because of thy saying: The two nations and the two lands are mine, and we have possessed it, And Jehovah hath been there;

11 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg handle mot deg i din vrede og ditt hat, slik du har gjort, og jeg vil bli kjent blant dem når jeg dømmer deg.

Therefore, I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, And I have done according to thine anger, And according to thine envy, With which thou hast wrought, Because of thy hatred against them, And I have been known among them when I judge thee.

12 Og du skal vite at jeg er Herren, jeg har hørt alle dine foraktfulle ord som du har talt mot Israels fjell, og sagt: De er gjort øde, og gitt oss til føde.

And thou hast known that I -- Jehovah, I have heard all thy despisings that thou hast spoken Against mountains of Israel, saying: A desolation, to us they were given for food.

13 Og dere har opphøyd dere mot meg med deres munn, og forøket deres ord mot meg. Jeg har hørt det.

And ye magnify yourselves against Me with your mouth, And have made abundant against Me your words, I -- I have heard.

14 Så sier Herren Gud: Etter gleden av hele landet vil jeg gjøre deg ødelagt.

Thus said the Lord Jehovah: According to the rejoicing of the whole land, A desolation I make of thee.

15 Denne gleden over Israels hus arv, som ble til øde, skal jeg gjøre mot deg: Du skal bli en ødemark, Seirs fjell og hele Edom, alt sammen, og de skal vite at jeg er Herren!

According to thy joy at the inheritance of the house of Israel because of desolation, So I do to thee -- a desolation thou art, O mount Seir, and all Edom -- all of it, And they have known that I `am' Jehovah!