1 Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og eldste av Juda satt foran meg, da falt Herrens, Jehovas, hånd på meg der.

And it cometh to pass, in the sixth year, in the sixth `month', in the fifth of the month, I am sitting in my house, and elders of Judah are sitting before me, and fall on me there doth a hand of the Lord Jehovah,

2 Og jeg så, og se, en skikkelse som så ut som ild. Fra hoftene og nedover så det ut som ild, og fra hoftene og oppover så det ut som en lysglans, som fargen av kobber.

and I look, and lo, a likeness as the appearance of fire, from the appearance of His loins and downward -- fire, and from His loins and upward, as the appearance of brightness, as the colour of copper.

3 Han strakte ut noe som lignet en hånd, tok meg i en lokk av mitt hår, og løftet meg opp i ånden mellom jorden og himmelen, og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til åpningen av den indre porten som vender mot nord, hvor statuen av sjalusien som vekker sjalusi står.

And He putteth forth a form of a hand, and taketh me by a lock of my head, and lift me up doth a spirit between the earth and the heavens, and it bringeth me in to Jerusalem in visions of God, unto the opening of the inner gate that is facing the north, where `is' the seat of the figure of jealousy that is making jealous,

4 Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg så i dalen.

and lo, there the honour of the God of Israel, as the appearance that I saw in the valley.

5 Og Han sa til meg: 'Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord.' Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, i nord ved porten til alteret var denne sjalusiens statue, ved inngangen.

And He saith unto me, `Son of man, lift up, I pray thee, thine eyes the way of the north.' And I lift up mine eyes the way of the north, and lo, on the north of the gate of the altar this figure of jealousy, at the entrance.

6 Og Han sa til meg: 'Menneskesønn, ser du hva de gjør? De store styggedommene som Israels hus gjør her, for å drive meg langt bort fra min helligdom; men du skal vende deg igjen, så skal du se større styggedommer.'

And He saith unto me, `Son of man, art thou seeing what they are doing? the great abominations that the house of Israel are doing here, to keep far off from My sanctuary; and again thou dost turn, thou dost see great abominations.'

7 Og Han førte meg til åpningen av forgården, og jeg så, og se, det var et hull i veggen;

And He bringeth me in unto an opening of the court, and I look, and lo, a hole in the wall;

8 Og Han sa til meg: 'Menneskesønn, grav gjennom veggen, jeg ber deg;' så gravde jeg gjennom veggen, og se, det var en åpning.

and He saith unto me, `Son of man, dig, I pray thee, through the wall;' and I dig through the wall, and lo, an opening.

9 Og Han sa til meg: 'Gå inn og se de onde styggedommene de gjør her.'

And He saith to me, `Go in, and see the evil abominations that they are doing here.'

10 Så gikk jeg inn, og så, og se, alle slags krypende skapninger, avskyelige dyr og all Israels hus' avguder, var gravert på veggene rundt omkring.

And I go in, and look, and lo, every form of creeping thing, and detestable beast -- and all the Idols of the house of Israel -- graved on the wall, all round about,

11 Og sytti menn av de eldste i Israels hus, og Jaasanja, sønn av Sjafan, sto midt blant dem, sto foran dem, og hver holdt sin røkelsesskål i hånden, og en tykk sky av røkelse steg opp.

and seventy men of the elders of the house of Israel -- and Jaazaniah son of Shaphan standing in their midst -- are standing before them, and each his censer in his hand, and the abundance of the cloud of perfume is going up.

12 Og Han sa til meg: 'Har du sett, menneskesønn, hva Israels hus' eldste gjør i mørket, hver i sitt indre rom for sitt bilde? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.'

And He saith unto me, `Hast thou seen, son of man, that which elders of the house of Israel are doing in darkness, each in the inner chambers of his imagery, for they are saying, Jehovah is not seeing us, Jehovah hath forsaken the land?'

13 Og Han sa til meg: 'Vend deg igjen, så skal du se større styggedommer som de gjør.'

And He saith unto me, `Again thou dost turn, thou dost see great abominations that they are doing.'

14 Og Han førte meg til inngangen av Herrens hus som er mot nord, og se, der satt kvinner og gråt over Tammuz.

And He bringeth me in unto the opening of the gate of the house of Jehovah that `is' at the north, and lo, there the women are sitting weeping for Tammuz.

15 Og Han sa til meg: 'Har du sett, menneskesønn? Igjen skal du vende deg og se større styggedommer enn disse.'

And He saith unto me, `Hast thou seen, son of man? again thou dost turn, thou dost see greater abominations than these.'

16 Og Han førte meg inn til den indre gårdsplassen i Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det omtrent tjuefem menn, med ryggen mot Herrens tempel og ansiktene vendt østover, og de bøyde seg mot øst til solen.

And He bringeth me in unto the inner court of the house of Jehovah, and lo, at the opening of the temple of Jehovah, between the porch and the altar, about twenty-five men, their backs toward the temple of Jehovah, and their faces eastward, and they are bowing themselves eastward to the sun.

17 Og Han sa til meg: 'Har du sett, menneskesønn? Er det en lett sak for Judas hus å gjøre de avskyelige tingene de har gjort her, slik at de har fylt landet med vold og vender seg om for å vekke Meg til vrede? Og se, de strekker ut greinen til nesen sin!

And He saith unto me, `Hast thou seen, son of man? hath it been a light thing to the house of Judah to do the abomination that they have done here, that they have filled the land with violence, and turn back to provoke Me to anger? and lo, they are putting forth the branch unto their nose!

18 Og Jeg vil også handle i harme, Mitt øye vil ikke spare, og Jeg vil ikke skåne, og de vil rope med høy røst i Mine ører, men Jeg vil ikke høre dem.'

And I also deal in fury, Mine eye doth not pity, nor do I spare, and they have cried in Mine ears -- a loud voice -- and I do not hear them.'