1 Hør, land omgitt av vinger, som ligger bortenfor elvene i Kusj.

Ho, land shadowed `with' wings, That `is' beyond the rivers of Cush,

2 Som sender utsendinger over havet med farkoster av siv på vannets overflate, Dra, lette sendebud, til et folk langt borte og glattet, et folk som har vært fryktet fra begynnelsen og fremover, et folk som måler opp med line og tramper ned, hvis land flommene har herjet.

That is sending by sea ambassadors, Even with implements of reed on the face of the waters, -- Go, ye light messengers, Unto a nation drawn out and peeled, Unto a people fearful from its beginning and onwards, A nation meeting out by line, and treading down, Whose land floods have spoiled.

3 Alle verdens innbyggere, og dere som bor på jorden, når et banner heves på fjellene, så se, og når en trompet blåser, så hør.

All ye inhabitants of the world, And ye dwellers of earth, At the lifting up of an ensign on hills ye look, And at the blowing of a trumpet ye hear.

4 For slik sa Jehova til meg: 'Jeg hviler og ser på mitt faste sted, som klar varme over en eng, som en tykk sky av dugg i høstens hete.

For thus said Jehovah unto me, `I rest, and I look on My settled place, As a clear heat on an herb. As a thick cloud of dew in the heat of harvest.

5 For før høsten, når blomsten er fullkommen og knoppen gir umodne frukter, da skal en kutte skuddene med beskjæringskniver, og grenene skal bli vendt til side og kuttet ned.

For before harvest, when the flower is perfect, And the blossom is producing unripe fruit, Then hath `one' cut the sprigs with pruning hooks, And the branches he hath turned aside, cut down.

6 De skal ligge sammen for fjellenes rovfugler og jordens dyr, og om sommeren skal rovfuglene bo på dem, og hver jordens dyr skal hvile på dem om vinteren.

They are left together to the ravenous fowl of the mountains, And to the beast of the earth, And summered on them hath the ravenous fowl, And every beast of the earth wintereth on them.

7 På den tiden blir en gave brakt til Herren over hærskarene, et folk langt borte og glattet, av et folk som har vært fryktet fra begynnelsen til nå, et folk som måler opp med line og tramper ned, hvis land flommene har herjet, til stedet for navnet til Herren over hærskarene – Sions berg!'

At that time brought is a present to Jehovah of Hosts, A nation drawn out and peeled. Even of a people fearful from the beginning hitherto, A nation meting out by line, and treading down, Whose land floods have spoiled, Unto the place of the name of Jehovah of Hosts -- mount Zion!'