1 Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion, ta på deg dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen; For aldri igjen skal de uomskårne og urene komme inn i deg.

Awake, awake, put on thy strength, O Zion, Put on the garments of thy beauty, Jerusalem -- the Holy City; For enter no more into thee again, Do the uncircumcised and unclean.

2 Rist støvet av deg, reis deg, sett deg opp, Jerusalem, lenkene på din nakke er løst, fanget datter av Sion.

Shake thyself from dust, arise, sit, O Jerusalem, Bands of thy neck have loosed themselves, O captive, daughter of Zion.

3 For slik har Herren sagt: 'For intet ble dere solgt, og ikke med penger skal dere bli løskjøpt.'

For thus said Jehovah: `For nought ye have been sold, And not by money are ye redeemed.'

4 For slik har Herren Gud sagt: 'Til Egypt dro mitt folk først for å bo der, og Assur undertrykte det uten grunn.

For thus said the Lord Jehovah: `To Egypt My people went down at first to sojourn there, And Asshur -- for nought he hath oppressed it.

5 Og nå, hva er dette for meg, sier Herren, at mitt folk uten grunn blir tatt? Deres herskere skriker, sier Herren, og hele dagen lenge blir mitt navn foraktet.

And now, what -- to Me here, An affirmation of Jehovah, That taken is My people for nought? Its rulers cause howling, -- an affirmation of Jehovah, And continually all the day My name is despised.

6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn, derfor, på den dagen, skal de vite at det er Jeg som taler, se her er jeg.'

Therefore doth My people know My name, Therefore, in that day, Surely I `am' He who is speaking, behold Me.'

7 Hvor vakre er på fjellene føttene til den som bærer bud, som forkynner fred, som bringer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: 'Din Gud regjerer.'

How comely on the mountains, Have been the feet of one proclaiming tidings, Sounding peace, proclaiming good tidings, Sounding salvation, Saying to Zion, `Reigned hath thy God.'

8 Dine vaktmenns røst! De løfter sin røst, sammen roper de høyt, for med egne øyne ser de, når Herren vender tilbake til Sion.

The voice of thy watchmen! They have lifted up the voice, together they cry aloud, Because eye to eye they see, in Jehovah's turning back `to' Zion.

9 Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.

Break forth, sing together, O wastes of Jerusalem, For Jehovah hath comforted His people, He hath redeemed Jerusalem.

10 Herren har avdekket sin hellige arm for øynene til alle folkene, og alle jordens ender har sett vår Guds frelse.

Jehovah hath made bare His holy arm Before the eyes of all the nations, And seen have all the ends of the earth, The salvation of our God.

11 Gå bort, gå bort, gå ut derfra, rør ikke det urene, gå ut fra hennes midte, vær rene, dere som bærer Herrens redskaper.

Turn aside, turn aside, go out thence, The unclean touch not, go out from her midst, Be ye pure, who are bearing the weapons of Jehovah.

12 For dere skal ikke gå ut i hast, og ikke dra av gårde i flukt, for Herren går foran dere, og Israels Gud samler dere.

For not in haste do ye go out, Yea, with flight ye go not on, For going before you `is' Jehovah, And gathering you `is' the God of Israel!

13 Se, min tjener skal handle med visdom, han skal bli opphøyd og hevet, og være meget høy.

Lo, My servant doth act wisely, He is high, and hath been lifted up, And hath been very high.

14 Som mange ble forbløffet over deg, så ødelagt var hans utseende av mennesker, og hans form av menneskesønner.

As astonished at thee have been many, (So marred by man his appearance, And his form by sons of men.)

15 Så skal han besprute mange folkeslag. For ham skal konger lukke munnen, for det de ikke har fått fortalt, skal de se, og det de ikke har hørt, skal de forstå!

So doth he sprinkle many nations. Concerning him kings shut their mouth, For that which was not recounted to them they have seen, And that which they had not heard they have understood!