1 Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashhur, Jukal, sønn av Shelemja, og Pashhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremia talte til folket,

And Shephatiah son of Mattan, and Gedaliah son of Pashhur, and Jucal son of Shelemiah, and Pashhur son of Malchiah, hear the words that Jeremiah is speaking unto all the people, saying,

2 «Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve. Hans liv skal han ha som krigsbytte, og han skal leve.

`Thus said Jehovah: He who is remaining in this city dieth, by sword, by famine, and by pestilence, and he who is going forth unto the Chaldeans liveth, and his soul hath been to him for a prey, and he liveth.

3 Så sier Herren: Denne byen skal helt sikkert gis i hendene på kongen av Babylons hær, og han skal innta den.»

Thus said Jehovah: This city is certainly given into the hand of the force of the king of Babylon, and he hath captured it.'

4 Høvdingene sa til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale til dem slike ord. For denne mannen søker ikke fred for folket, men deres ulykke.»

And the heads say unto the king, `Let, we pray thee, this man be put to death, because that he is making feeble the hands of the men of war, who are left in this city, and the hands of all the people, by speaking unto them according to these words, for this man is not seeking for the peace of this people, but for its evil.'

5 Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»

And the king Zedekiah saith, `Lo, he `is' in your hand: for the king is not able for you `in' anything.'

6 Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongesønnen, som var i forgården til fengselet. De firte Jeremia ned med tau. I cisternen var det ikke vann, men bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.

And they take Jeremiah, and cast him into the pit of Malchiah son of the king, that `is' in the court of the prison, and they send down Jeremiah with cords; and in the pit there is no water, but mire, and Jeremiah sinketh in the mire.

7 Ebed-Melek, en kusjitt og hoffmann i kongens hus, hørte at de hadde satt Jeremia i cisternen. Kongen satt da ved Benjamins port.

And Ebed-Melech the Cushite, a eunuch who `is' in the king's house, heareth that they have put Jeremiah into the pit; and the king is sitting at the gate of Benjamin,

8 Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og snakket med kongen og sa:

and Ebed-Melech goeth forth from the king's house, and speaketh unto the king, saying,

9 «Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot Jeremia profeten. De har kastet ham i cisternen, og han dør der av sult, for det er ikke mer brød i byen.»

`My lord, O king, these men have done evil `in' all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the pit, and he dieth in his place because of the famine, for there is no more bread in the city.'

10 Kongen befalte Ebed-Melek, kusjitten, og sa: «Ta med deg tretti menn, og dra Jeremia profeten opp fra cisternen før han dør.»

And the king commandeth Ebed-Melech the Cushite, saying, `Take with thee from this thirty men, and thou hast brought up Jeremiah the prophet from the pit, before he dieth.'

11 Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongens hus, til kleskammeret, og tok derfra gamle filler og tøystykker, og firte dem ned til Jeremia i cisternen med tau.

And Ebed-Melech taketh the men with him, and entereth the house of the king, unto the place of the treasury, and taketh thence worn-out clouts, and worn-out rags, and sendeth them unto Jeremiah unto the pit by cords.

12 Ebed-Melek, kusjitten, sa til Jeremia: «Legg, jeg ber deg, de gamle fillene og tøystykkene under armhulene dine, mellom deg og tauene.» Jeremia gjorde så.

And Ebed-Melech the Cushite saith unto Jeremiah, `Put, I pray thee, the worn-out clouts and rags under thine arm-holes, at the place of the cords,' and Jeremiah doth so,

13 Så dro de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av cisternen, og Jeremia ble værende i fengselsgården.

and they draw out Jeremiah with cords, and bring him up out of the pit, and Jeremiah dwelleth in the court of the prison.

14 Kongen Sidkia sendte bud og fikk hente Jeremia profeten til seg til den tredje inngangen til Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg spør deg om en ting, skjul ikke noe for meg.»

And the king Zedekiah sendeth, and taketh Jeremiah the prophet unto him, unto the third entrance that `is' in the house of Jehovah, and the king saith unto Jeremiah, `I am asking thee a thing, do not hide from me anything.'

15 Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier deg noe, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»

And Jeremiah saith unto Zedekiah, `When I declare to thee, dost thou not surely put me to death? and when I counsel thee, thou dost not hearken unto me.'

16 Kongen Sidkia sverget i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, han som ga oss dette livet, jeg vil ikke drepe deg og ikke gi deg i hendene på de mennene som søker ditt liv.»

And the king Zedekiah sweareth unto Jeremiah in secret, saying, `Jehovah liveth, He who made for us this soul, I do not put thee to death, nor give thee unto the hand of these men who are seeking thy soul.'

17 Jeremia sa til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges høvdinger, skal du leve, og byen skal ikke brennes med ild. Du skal leve, du og ditt hus.

And Jeremiah saith unto Zedekiah, `Thus said Jehovah, God of Hosts, God of Israel: If thou dost certainly go forth unto the heads of the king of Babylon, then hath thy soul lived, and this city is not burned with fire, yea, thou hast lived, thou and thy house.

18 Men hvis du ikke går ut til Babylons konges høvdinger, skal denne byen bli gitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke slippe unna fra deres hånd.»

And if thou dost not go forth unto the heads of the king of Babylon, then hath this city been given into the hand of the Chaldeans, and they have burnt it with fire, and thou dost not escape from their hand.'

19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg frykter for de jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal håne meg.»

And the king Zedekiah saith unto Jeremiah, `I am fearing the Jews who have fallen unto the Chaldeans, lest they give me into their hand, and they have insulted me.'

20 Jeremia svarte: «De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til Herrens røst, til det jeg taler til deg, så vil det gå deg godt, og du skal leve.

And Jeremiah saith, `They do not give thee up; hearken, I pray thee, to the voice of Jehovah, to that which I am speaking unto thee, and it is well for thee, and thy soul doth live.

21 Men hvis du nekter å gå ut, er dette hva Herren har vist meg:

`And if thou art refusing to go forth, this `is' the thing that Jehovah hath shewn me:

22 Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, blir ført ut til Babylons konges høvdinger. De vil si til deg: ‹Dine venner har overtalt og overvunnet deg; dine føtter er sunket i gjørmen, de har vendt tilbake.»

That, lo, all the women who have been left in the house of the king of Judah are brought forth unto the heads of the king of Babylon, and lo, they are saying: Persuaded thee, and prevailed against thee, Have thine allies, Sunk into mire have thy feet, They have been turned backward.

23 Alle dine hustruer og dine sønner skal føres ut til kaldeerne, og du skal ikke slippe unna fra deres hånd. Du skal bli tatt til fange av Babylons konge, og denne byen skal brennes opp med ild.»

`And all thy wives, and thy sons, are brought forth unto the Chaldeans, and thou dost not escape from their hand, for by the hand of the king of Babylon thou art caught, and this city is burnt with fire.'

24 Sidkia sa til Jeremia: «La ingen få vite om disse ordene, så du ikke må dø.

And Zedekiah saith unto Jeremiah, `Let no man know of these words, and thou dost not die;

25 Hvis høvdingene hører at jeg har talt med deg og kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du har sagt til kongen. Skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg, og hva kongen har sagt til deg»,

and when the heads hear that I have spoken with thee, and they have come in unto thee, and have said unto thee, Declare to us, we pray thee, what thou didst speak unto the king, do not hide `it' from us, and we do not put thee to death, and what the king spake unto thee,

26 da skal du si til dem: ‹Jeg la min bønn fram for kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»

then thou hast said unto them, I am causing my supplication to fall before the king, not to cause me to return to the house of Jonathan, to die there.'

27 Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.

And all the heads come in unto Jeremiah, and ask him, and he declareth to them according to all these words that the king commanded, and they keep silent from him, for the matter was not heard;

28 Jeremia ble værende i fengselsgården til den dagen Jerusalem ble inntatt, og han var der da Jerusalem ble inntatt.

and Jeremiah dwelleth in the court of the prison till the day that Jerusalem hath been captured, and he was `there' when Jerusalem was captured.