1 Og Job svarte og sa:

And Job answereth and saith: --

2 Jeg har hørt mange slike ting, elendige trøstere er dere alle.

I have heard many such things, Miserable comforters `are' ye all.

3 Er det noen ende på tomme ord? Hva gir deg mot til å svare?

Is there an end to words of wind? Or what doth embolden thee that thou answerest?

4 Jeg kunne også snakke som dere gjør, hvis dere var i min situasjon. Jeg kunne bruke ord mot dere og nikke til dere.

I also, like you, might speak, If your soul were in my soul's stead. I might join against you with words, And nod at you with my head.

5 Jeg kunne styrke dere med munnen min, spare dere med bevegelsene av leppene mine.

I might harden you with my mouth, And the moving of my lips might be sparing.

6 Hvis jeg taler, lindres ikke min smerte, og hvis jeg tier, hva går da bort fra meg?

If I speak, my pain is not restrained, And I cease -- what goeth from me?

7 Nå, nå har min styrke blitt slukket; du har ødelagt hele selskapet mitt.

Only, now, it hath wearied me; Thou hast desolated all my company,

8 Du forakter meg, det er tydelig, og min svikt reiser seg mot meg og vitner imot meg.

And Thou dost loathe me, For a witness it hath been, And rise up against me doth my failure, In my face it testifieth.

9 Hans sinne har revet meg i stykker, og han hater meg, han har knirket tenner mot meg, min motstander skarper blikket på meg.

His anger hath torn, and he hateth me, He hath gnashed at me with his teeth, My adversary sharpeneth his eyes for me.

10 De har brakt opp munnen mot meg, i forakt har de slått meg på kinnene, sammen har de reist seg mot meg.

They have gaped on me with their mouth, In reproach they have smitten my cheeks, Together against me they set themselves.

11 Gud overlater meg til de onde, til de ondes hender overgir han meg.

God shutteth me up unto the perverse, And to the hands of the wicked turneth me over.

12 Jeg hadde ro, men han knuste meg, grep meg i nakken og sønderknuste meg, og han satte meg opp som et mål.

At ease I have been, and he breaketh me, And he hath laid hold on my neck, And he breaketh me in pieces, And he raiseth me to him for a mark.

13 Hans bueskyttere omringer meg; han splintrer mine innganger og skåner meg ikke, han heller min galle ut på jorden.

Go round against me do his archers. He splitteth my reins, and spareth not, He poureth out to the earth my gall.

14 Han bryter meg, brudd på brudd, han storms på meg som en mektig kriger.

He breaketh me -- breach upon breach, He runneth upon me as a mighty one.

15 Sekker har jeg sydd på huden min og valset i støvet min ære.

Sackcloth I have sewed on my skin, And have rolled in the dust my horn.

16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og det er skygge av død over mine øyelokk.

My face is foul with weeping, And on mine eyelids `is' death-shade.

17 Ikke på grunn av vold i mine hender, og min bønn er ren.

Not for violence in my hands, And my prayer `is' pure.

18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og la det ikke være et sted for mitt rop.

O earth, do not thou cover my blood! And let there not be a place for my cry.

19 Se, i himmelen er mitt vitne, og min forsvarer er i det høye.

Also, now, lo, in the heavens `is' my witness, And my testifier in the high places.

20 Min tolk er min venn, til Gud løfter jeg mine øyne:

My interpreter `is' my friend, Unto God hath mine eye dropped:

21 Og han taler for en mann med Gud, og for en venn med sin venn.

And he reasoneth for a man with God, And a son of man for his friend.

22 Når få år har kommet, går jeg veien jeg ikke vender tilbake fra.

When a few years do come, Then a path I return not do I go.