1 En sang ved festreisene. Husk, Herre, hva David måtte lide.
A Song of the Ascents. Remember, Jehovah, for David, all his afflictions.
2 Han som sverget til Herren, som avla et løfte til Jakobs Mektige:
Who hath sworn to Jehovah. He hath vowed to the Mighty One of Jacob:
3 'Jeg skal ikke gå inn i mitt hus, ikke legge meg på min seng,
`If I enter into the tent of my house, If I go up on the couch of my bed,
4 ikke gi mine øyne søvn eller mine øyelokk hvile,
If I give sleep to mine eyes, To mine eyelids -- slumber,
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.'
Till I do find a place for Jehovah, Tabernacles for the Mighty One of Jacob.
6 Vi hørte om det i Efrata, vi fant det på skogmarkene.
`Lo, we have heard it in Ephratah, We have found it in the fields of the forest.
7 La oss gå inn i hans bolig, bøye oss ned ved hans fotskammel.
We come in to His tabernacles, We bow ourselves at His footstool.
8 Reis deg, Herre, til ditt hvilested, du og din styrkes ark.
Arise, O Jehovah, to Thy rest, Thou, and the ark of Thy strength,
9 La dine prester kle seg i rettferdighet, og dine trofaste rope med glede.
Thy priests do put on righteousness, And Thy pious ones cry aloud.
10 For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ditt salvedes ansikt.
For the sake of David Thy servant, Turn not back the face of Thine anointed.
11 Herren har med sannhet sverget til David, og han vil ikke bryte den: 'Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
Jehovah hath sworn truth to David, He turneth not back from it: Of the fruit of thy body, I set on the throne for thee.
12 Hvis dine sønner holder min pakt og vitnesbyrdene jeg lærer dem, skal også deres sønner for alltid sitte på din trone.'
If thy sons keep My covenant, And My testimonies that I teach them, Their sons also for ever and ever, Do sit on the throne for thee.
13 For Herren har utvalgt Sion, han har ønsket det som sin bolig.
For Jehovah hath fixed on Zion, He hath desired `it' for a seat to Himself,
14 Dette er mitt hvilested for alltid, her vil jeg bo, for jeg har ønsket det.
This `is' My rest for ever and ever, Here do I sit, for I have desired it.
15 Jeg vil rikelig velsigne hennes forsyning, hennes fattige vil jeg mette med brød.
Her provision I greatly bless, Her needy ones I satisfy `with' bread,
16 Hennes prester vil jeg kle i frelse, og hennes trofaste skal rope med fryd.
And her priests I clothe `with' salvation, And her pious ones do sing aloud.
17 Der vil jeg la en horn spire opp for David, jeg har gjort i stand en lampe for min salvede.
There I cause to spring up a horn for David, I have arranged a lamp for Mine anointed.
18 Hans fiender vil jeg kle i skam, men på ham skal hans krone stråle!
His enemies I do clothe `with' shame, And upon him doth his crown flourish!