1 Døm meg, Gud, og forsvar min sak mot et folk uten fromhet. Fra en bedragersk og fordervet mann redder du meg.

Judge me, O God, And plead my cause against a nation not pious, From a man of deceit and perverseness Thou dost deliver me,

2 For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du støtt meg bort? Hvorfor må jeg sørge i fiendens undertrykkelse?

For thou `art' the God of my strength. Why hast Thou cast me off? Why mourning do I go up and down, In the oppression of an enemy?

3 Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg. De skal føre meg til ditt hellige fjell, til dine boliger.

Send forth Thy light and Thy truth, They -- they lead me, they bring me in, Unto Thy holy hill, and unto Thy tabernacles.

4 Da skal jeg gå til Guds alter, til Gud, min gledeskilde. Jeg skal prise deg med harpe, Gud, min Gud.

And I go in unto the altar of God, Unto God, the joy of my rejoicing. And I thank Thee with a harp, O God, my God.

5 Hvorfor er du nedslått, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal fortsatt prise ham, min frelses lys og min Gud.

What! bowest thou thyself, O my soul? And what! art thou troubled within me? Wait for God, for still I confess Him, The salvation of my countenance, and my God!