1 Til sangmesteren. - 'Om en sykdom.' - En læresalme av David. En dåre sier i sitt hjerte, 'Det finnes ingen Gud.' De har handlet ødeleggende, ja, de har gjort avskyelige gjerninger. Ingen gjør godt.

To the Overseer. -- `On a disease.' -- An instruction, by David. A fool said in his heart, `There is no God.' They have done corruptly, Yea, they have done abominable iniquity, There is none doing good.

2 Gud ser fra himmelen på menneskenes barn, for å se om det finnes noen som forstår, noen som søker Gud.

God from the heavens looked on the sons of men, To see if there be an understanding one, `One' seeking God.

3 Alle har vendt seg bort, sammen har de blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.

Every one went back, together they became filthy, There is none doing good -- not even one.

4 Har ikke de som gjør urett kunnskap, de som eter mitt folk, som spiser brød, uten å påkalle Gud?

Have not workers of iniquity known, Those eating my people have eaten bread, God they have not called.

5 Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

There they feared a fear -- there was no fear, For God hath scattered the bones of him Who is encamping against thee, Thou hast put to shame, For God hath despised them.

6 Hvem gir fra Sion Israels frelse? Når Gud vender sitt folks fangenskap, skal Jakob juble - Israel skal glede seg!

Who doth give from Zion the salvation of Israel? When God turneth back `to' a captivity of His people, Jacob doth rejoice -- Israel is glad!