Og loddet for Josefs barn gikk ut fra Jordan ved Jeriko, mot vannene ved Jeriko, i øst, og videre opp i ørkenen fra Jeriko til fjellet Betel.

Fra Betel gikk grensen videre til Luza, og passerte til grensen av Arkitt-tur i Atarot.

Så gikk den ned mot vest til grensen av Jafletittene, til grensen av Nedre Bet-Horon, og videre til Gezer, og dens utløp vendte seg mot havet.

Dette var landområdet som Manasse og Efraim, Josefs barn, arvet.

Grensen for Efraims barn, etter deres familier, gikk ut til Atarot-Addar i øst, til Øvre Bet-Horon.

Så vendte grensen mot vest til Micmethat i nord, og gikk mot øst til Taanat-Silo, og passerte det i øst til Janohah.

Derfra gikk den ned fra Janohah til Atarot og Naarat, og nådde Jeriko og endte ved Jordan.

Fra Tappuah gikk grensen mot vest til Kanabekken, og den endte ved havet. Dette er arven til Efraims stamme etter deres familier.

Det var også byer som ble avsatt for Efraims barn blant Manasses barns arv, alle byene med deres landsbyer.

Men de drev ikke ut kanaanittene som bodde i Gezer, og kanaanittene ble boende blant Efraim til denne dag, under tvangsarbeid.