Det skjedde ved årsskiftet, på den tiden da kongene pleide å dra ut i krig, at Joab førte hærens styrker mot ammonittene. Han ødela landet deres og slo leir ved Rabba, mens David ble værende i Jerusalem. Joab angrep og ødela Rabba.

David tok kronen fra hodet på deres konge, og den viste seg å veie en talent av gull, og det satt en verdifull stein i den. Denne kronen ble satt på Davids hode, og han tok med seg meget bytte fra byen.

Folket som var i byen, førte han ut og satte til arbeid med sager, jernhakker og økser. Slik gjorde David med alle ammonittenes byer, og så dro David og hele hæren tilbake til Jerusalem.

En tid senere brøt det ut krig igjen med filisterne ved Gezer. Da slo Sibbekai fra Husja Sippai, en av Rafas etterkommere, og filisterne ble underlagt.

Enda en gang ble det krig med filisterne, og Elhanan, sønn av Ja'ir, slo Lakhmi, bror til Goliat fra Gat. Skaftet på hans spyd var som en veversbom.

Det var enda en krig i Gat, hvor det var en kjempestor mann med seks fingre på hver hånd og seks tær på hver fot, i alt tjuefire. Også han var en etterkommer av Rafa.

Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Davids bror Sjimea, slo ham ned.

Disse var etterkommere av Rafa fra Gat, og de falt for David og hans tjenere.