Da svarte Elifas fra Teman og sa:

«Kan en mann være til nytte for Gud? Selv den kloke er bare til nytte for seg selv.

Har Den Allmektige glede av at du er rettferdig, eller er det en vinning for ham at du vandrer rett?

Klandrer han deg for din gudsfrykt, går han i rette med deg av den grunn?

Dine synder er mange, og dine ugjerninger har ingen ende.

For du krever pant fra din bror uten grunn og tar klærne av dem som er nakne.

De tørste gir du ikke vann å drikke, og du holder brødet tilbake fra de sultne.

En mann med makt har jorden, og bare den aktede får bo der.

Enker sender du bort tomhendte, og de farløses armer blir knust.

Derfor er det snarer rundt deg, og en plutselig frykt skremmer deg.

Eller mørke, slik at du ikke ser, og flom av vann som dekker deg.

Er ikke Gud i det høye himmelen? Og se, de øverste stjernene, hvor høyt de er!

Men du sier: 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom skyenes mørke?

Skyene er et slør for ham, så han ikke kan se, og han vandrer på himmelhvelvingen.'

Vil du holde deg til den gamle veien som onde menn har vandret på?

De ble rykket bort før sin tid, en elv skylte over grunnlaget deres.

De som sa til Gud: 'Vik bort fra oss! Hva kan Den Allmektige gjøre for oss?'

Men han fylte husene deres med gode ting. Allikevel er de ugudeliges råd langt fra meg.

De rettferdige ser det og gleder seg, og den uskyldige ler dem til skamme.

'Sannelig, våre fiender er utslettet, og deres overflod er oppslukt av ilden.'

Bli nå forlikt med ham og vollfarten med ham! Da vil det komme deg til gode.

Ta imot læren fra hans munn og legg hans ord i ditt hjerte.

Hvis du vender om til Den Allmektige, vil du bli oppreist. Du må holde urett borte fra ditt telt.

Legg din skatt på jorden og Ofris gull blant dalenes steiner.

Da skal Den Allmektige være din skatt og ditt dyrebare sølv.

For da skal du glede deg i Den Allmektige og løfte ditt ansikt til Gud.

Du skal be til ham, og han vil høre deg, og du skal oppfylle dine løfter.

Hva du enn bestemmer deg for, vil bli gjort, og lyset vil skinne på dine veier.

Når noen er ydmyket, sier du: 'Opphøyelse!' Og han redder den som er nedslått.

Og han skal redde den skyldfrie; ja, den renhjertede skal bli frelst av dine hender.»