En salme av David, da han flyktet for Absalom, sin sønn.

Herre, hvor mange mine fiender er blitt! Mange reiser seg mot meg.

Mange sier om meg: 'Det er ingen frelse for ham hos Gud.' Sela.

Men du, Herre, er et skjold for meg, min ære og den som løfter mitt hode.

Med min røst roper jeg til Herren, og han svarer meg fra sitt hellige berg. Sela.

Jeg la meg ned og sovnet; jeg våkner igjen, for Herren holder meg oppe.

Jeg skal ikke frykte for titusener av folk som setter seg mot meg fra alle kanter.

Reis deg, Herre! Frels meg, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, knust tennene til de urettferdige.

Frelsen tilhører Herren. Over ditt folk er din velsignelse. Sela.