Til korlederen. «Ødelegg ikke». En miktam av David, da han flyktet for Saul i hulen.

Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig! For til deg søker min sjel tilflukt, og i skyggen av dine vinger tar jeg ly til ulykken er over.

Jeg roper til Gud, Den Høyeste, til Gud som fullfører det han har begynt for meg.

Han sender hjelp fra himmelen og frelser meg, når de som jager meg, håner meg. (Sela) Gud sender sin miskunnhet og trofasthet.

Jeg er midt blant brølende løver, jeg ligger blant folk som flammer. Deres tenner er spyd og piler, og deres tunge et skarpt sverd.

Gud, vær opphøyd over himmelen, la din herlighet være over hele jorden.

De har lagt et nett for mine føtter, min sjel ligger bøyd ned. De har gravd en fallgruve for meg, men de har selv falt i den. (Sela)

Mitt hjerte er trygt, Gud, mitt hjerte er trygt. Jeg vil synge og lovprise.

Våkn opp, min ære! Våkn opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgenrøden.

Jeg vil prise deg blant folkene, Herre, jeg vil lovsynge deg blant nasjonene.

For stor er din miskunnhet, den rekker til himmelen, og din trofasthet til skyene.

Gud, vær opphøyd over himmelen, la din herlighet være over hele jorden.