1 Jag efter kjærligheten, doch streb efter de åndelige, men mest efter å tale profetisk.

2 For den som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen forstår ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.

3 Men den som profeterer, taler mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.

4 Den som taler med tunge, oppbygger seg selv; men den som profeterer, oppbygger menigheten.

5 Jeg skulle ønske at dere alle talte med tunger, men heller at dere profeterte: for større er den som profeterer enn den som taler med tunger, med mindre han forklarer det, så menigheten kan få oppbyggelse.

6 Men nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler med tunger, hva gagn har dere av det, dersom jeg ikke taler til dere ved åpenbaring eller ved kunnskap eller ved profetering eller ved lærdom?

7 Og selv livløse ting som gir lyd, enten fløyte eller harpe, dersom de ikke gir en forskjell i tonene, hvordan skal det kjennes hvilket som spilles på fløyten eller på harpen?

8 For om trompeten gir en uklar lyd, hvem skal da ruste seg til kamp?

9 Således også dere, dersom dere ikke med tungen fremfører forståelige ord, hvordan skal det da kunne vites hva som tales? For dere vil da tale i luften.

10 Det er, antar jeg, så mange slags stemmer i verden, og ingen av dem er uten betydning.

11 Derfor, hvis jeg ikke vet betydningen av stemmen, vil jeg være en barbar for den som taler, og den som taler vil være en barbar for meg.

12 Slik også dere, siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å kunne overflomme til oppbyggelsen av menigheten.

13 Derfor, la den som taler med tunge, be om at han må tolke.

14 For dersom jeg ber med tunge, så ber min ånd, men min forstand er uten frukt.

15 Hva da? Jeg vil be med ånden, og jeg vil også be med forstanden; jeg vil synge med ånden, og jeg vil også synge med forstanden.

16 Ellers, når du vælsigner med ånden, hvordan skal den som inntar plassen som uvitende, kunne si Amen til din takk, siden han ikke forstår hva du sier?

17 For du gjør vel i å gi takk, men den andre blir ikke oppbygget.

18 Jeg takker min Gud, jeg taler med tunger mer enn dere alle:

19 Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg kan lære andre også, enn ti tusen ord i en ukjent tunge.

20 Brødre, vær ikke barn i forstand; vær små barn i ondskap, men vær fullvoksne i forstand.

21 I loven er det skrevet: Med andre tunger og andre lepper vil jeg tale til dette folk, og enda vil de ikke høre meg, sier Herren.

22 Derfor er tunger til tegn, ikke for de troende, men for de vantro: men profetien er ikke for de vantro, men for de troende.

23 Dersom derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted, og alle taler med tunger, og det kommer inn ukyndige eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?

24 Men dersom alle profeterer, og det kommer inn en vantro eller en ukyndig, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle:

25 og slik vil det åpenbares hva som er i hans hjertes skjulte råd. Så når han faller på sitt ansikt, vil han tilbe Gud og si at Gud i sannhet er iblant dere.

26 Hvordan står det til, brødre? Når dere kommer sammen, har hver og en av dere en salme, har en lære, har en tunge, har en åpenbaring, har en tolkning. La alt skje til oppbyggelse.

27 Dersom noen taler i en ukjent tunge, la det da være to, eller på det meste tre, og én om gangen; og la en tyde.

28 Men dersom det ikke er noen som tyder, la ham være stille i menigheten; og la ham tale til seg selv og til Gud.

29 La profeter tale, to eller tre, og la de andre bedømme.

30 Men hvis en annen som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.

31 For dere kan alle profetere, én etter én, så alle kan lære, og alle kan bli formant.

32 Og profeters ånder er profeter lydige.

33 For Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud, slik som i alle de helliges menigheter.

34 Kvinner skal tie i deres menigheter; for det er ikke tillatt dem å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier.

35 Men hvis de vil lære noe, la dem spørre sine menn hjemme; for det er en skam for kvinner å tale i menigheten.

36 Hva? Kom Guds ord ut fra dere? Eller kom det til dere alene?

37 Hvis noen mener seg å være en profet, eller åndelig, la ham erkjenne at de ting jeg skriver til dere er Herrens bud.

38 Men hvis noen er uvitende, la ham være uvitende.

39 Derfor, brødre, trakte etter å profetere, og forby ikke å tale med tunger.

40 La alt skje sømmelig og i orden.