1 Og det skjedde mens Apollos var i Korint, at Paulus reiste gjennom de øvre områdene og kom til Efesus, og fant visse disipler,

2 Han sa til dem: Har dere fått Den Hellige Ånd siden dere trodde? Og de sa til ham: Vi har ikke engang hørt at det gis noen Hellig Ånd.

3 Og han sa til dem: Hva ble dere da døpt til? Og de sa: Til Johannes' dåp.

4 Da sa Paulus: Johannes døpte med en omvendelsens dåp, idet han sa til folket at de skulle tro på ham som skulle komme etter ham, det vil si, på Kristus Jesus.

5 Da de hørte dette, ble de døpt i Herren Jesu navn.

6 Og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem; og de talte med tunger og profeterte.

7 Og alle mennene var omkring tolv.

8 Og han gikk inn i synagogen, og talte frimodig i tre måneder, idet han diskuterte og overbeviste om tingene om Guds rike.

9 Men da noen ble forherdet og ikke trodde, men talte ondt om veien for folket, trakk han seg tilbake fra dem, adskilte disiplene, og diskuterte daglig i skolene til en bestemt Tyrannus.

10 Og dette fortsatte i to år, så alle som bodde i Asia hørte Herrens ord, både jøder og grekere.

11 Og Gud virket spesielle mirakler ved hendene på Paulus:

12 Så at også tøystykker eller forklær fra hans kropp ble båret til de syke, og sykdommene forlot dem, og de onde ånder gikk ut av dem.

13 Da påtok seg noen av de omreisende jødiske eksorsistene å påkalle Herrens Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: Vi besverger dere ved Jesus som Paulus forkynner.

14 Og det var sju sønner av en Sceva, en jødisk overprest, som gjorde dette.

15 Og den onde ånd svarte og sa: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men hvem er dere?

16 Og mannen som den onde ånd var i, sprang på dem, overmannet dem og fikk så stor makt over dem at de løp nakne og sårede ut av huset.

17 Dette ble kjent blant alle jøder og grekere som bodde i Efesus; og frykt kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble æret.

18 Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente sine gjerninger og fortalte om sine synder.

19 Og mange av de som drev med trolldom, samlet sammen bøkene sine og brente dem for alles påsyn; og de regnet ut verdien og fant den å være femti tusen sølvpenger.

20 Slik hadde Herrens ord stor framgang og styrket sin makt.

21 Etter at disse ting var hendt, satte Paulus seg for i ånden at han ville dra gjennom Makedonia og Akaia til Jerusalem og sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Rom.

22 Så sendte han til Makedonia to av sine tjenester, Timotheus og Erastus; men selv ble han en tid i Asia.

23 Og omkring den tid oppstod det ikke liten uro om veien.

24 For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed som laget sølvhelligdommer for Artemis, skaffet håndverkerne betydelig fortjeneste.

25 Disse samlet han sammen med håndverkerne i samme håndverk og sa: Kjære menn, dere vet at denne næringen gir oss velstand.

26 Og dere ser og hører at ikke bare i Efesus, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og omvendt mange folk ved å si at guder laget av hender ikke er guder.

27 Og ikke bare trues vårt håndverk med å bli uten aktelse, men også den store gudinnen Artemis' tempel kan bli foraktet og hennes storhet ødelagt, som hele Asia og verden tilber.

28 Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: Stor er Artemis fra Efesus!

29 Hele byen ble fylt av forvirring, og de stormet alle i flokk til teatret og tok med seg Gaius og Aristarkus, makedonierne, Paulus' reisefølge.

30 Og da Paulus ville gå inn blant folket, lot disiplene ham ikke.

31 Og noen av de asiatiske høvdingene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham om ikke å våge seg inn i teatret.

32 Da ropte noen ett og andre noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

33 De drog Aleksander ut av mengden, da jødene satte ham frem. Og Aleksander vinket med hånden og ville gi en forklaring til folket.

34 Men da de visste at han var en jøde, ropte de alle med én stemme i nesten to timer: Stor er Artemis, efesernes gudinne!

35 Og byskriveren fikk roet ned folkemengden og sa: I efesere, hvilket menneske er det som ikke vet at efesernes by er tempelvokter av den store Artemis og av det bilde som falt ned fra Jupiter?

36 Efter at dette ikke kan motsies, bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilet.

37 For dere har ført hit disse menn, som verken er tempelrøvere eller spottere av deres gudinne.

38 Er da Demetrius og håndverkerne som er med ham, i noen sak med noen, så holdes det rettsmøter, og prokonsulene finnes: la dem anklage hverandre.

39 Men hvis dere søker noe angående andre ting, skal det avgjøres i lovlig forsamling.

40 For vi står i fare for å bli anklaget for opprør for dagen i dag, da vi ikke har noen grunn til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.