1 Husk Skaperen din i ungdommen, før de vanskelige dagene kommer og årene nærmer seg, når du sier: 'Jeg finner ingen glede i dem.'

2 Før solen, lyset, månen og stjernene forsvinner, og skyene vender tilbake etter regnet.

3 Den dagen da husets voktere skjelver, når sterke menn bøyer seg, kvernkvinnene stanser fordi det er få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir blendet.

4 Dørene mot gaten blir lukket når lyden av kverningen blir svak. Man våkner ved fuglesang, mens stemmene fra danserne dempes.

5 Da frykter man høyder og farer på veien; mandeltreet blomstrer, gresshoppen sliter seg av sted, og kapersfrukten sprenger, for mennesket går til sitt evige hvilested, og sørgende vandrer i gatene.

6 Før sølvtråden brytes, og den gyldne skålen knuses; krukken brekker ved kilden, og hjulet brister ved brønnen.

7 Støvet vender tilbake til jorden slik det var, og ånden vender tilbake til Gud som gav den.

8 Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.

9 Foruten at Predikanten var vis, lærte han også folket kunnskap. Han veide, gransket og ordnet mange ordspråk.

10 Predikanten søkte å finne glede i det som er godt, og å skrive ord som var sannhet.

11 De vises ord er som skarpe piler, som godt festede nagler, gitt av en hyrde.

12 Min sønn, vær oppmerksom på at det å lage mange bøker ikke har noen ende, og mye lesing kan være slitsomt for sjelen.

13 Enden av saken, alt er blitt hørt: Frykt Gud og hold hans bud, for dette gjelder for oss alle.

14 For Gud skal dømme alle gjerninger, inkludert alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.