1 For alt finnes det en tid, en tid for hvert eneste ønske under himmelen.

2 En tid til å bli født og en tid til å dø. En tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.

3 En tid til å drepe og en tid til å helbrede. En tid til å rive ned og en tid til å bygge opp.

4 En tid til å gråte og en tid til å le. En tid til å sørge og en tid til å danse.

5 En tid til å kaste steiner og en tid til å samle steiner. En tid til å omfavne og en tid til å ikke omfavne.

6 En tid til å lete og en tid til å miste. En tid til å passe på og en tid til å kaste bort.

7 En tid til å rive og en tid til å sy sammen. En tid til å tie og en tid til å tale.

8 En tid til å elske og en tid til å hate. En tid til krig og en tid til fred.

9 Hva er gevinsten av all menneskelig anstrengelse?

10 Jeg har sett Guds gave til menneskene å oppleve.

11 Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han satt i deres hjerter. Likevel kan ikke menneskene fatte det verk Gud gjør fra begynnelse til slutt.

12 Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt mens de lever.

13 Og også at enhver som eter og drikker og nyter godt av all sin streben, det er en gave fra Gud.

14 Jeg vet at alt Gud gjør, varer til evig tid; man kan ikke legge noe til det, og man kan ikke ta noe fra det. Gud har gjort det slik for at menneskene skal ære ham.

15 Det som har vært, er; og det som skal komme, har også vært. Gud vil søke det som har vært.

16 Jeg så igjen under solen: På stedet hvor lov og rett skulle rå, fantes det urett.

17 Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme både den rettferdige og den urettferdige, for det er en tid for hvert formål og for enhver gjerning.

18 Jeg sa i mitt hjerte: Gud vil til slutt prøve menneskene for å vise dem at de er lik dyr.

19 For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.

20 Alle går til samme sted; de har kommet fra støvet og vender tilbake til støvet.

21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og dyrenes ånd synker ned til jorden?

22 Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?