1 Kongen og Haman kom til en fest med vin sammen med dronning Ester.

2 På den andre dagen under vinfesten sa kongen igjen til Ester: 'Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal gis deg. Og hva er ditt ønske? Om det så er halvparten av riket, skal det skje.'

3 Dronning Ester svarte: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det gleder deg, la meg og mitt folk bli frelst gjennom min bønn.'

4 For vi har blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver, ville jeg ha vært stille, men fienden kan ikke kompensere for skaden han påfører kongen.

5 Kong Ahasverus svarte og spurte dronning Ester: 'Hvem er denne som har mot til å gjøre noe slikt?'

6 Ester sa: 'En fiende og motstander! Denne onde Haman!' Haman ble skremt av frykt foran kongen og dronningen.

7 Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i hagen. Haman ble igjen og ba dronning Ester om hjelp for sitt liv, for han innså at kongen allerede hadde bestemt hans skjebne.

8 Da kongen kom tilbake fra hagen til rommet hvor vinfesten ble holdt, falt Haman desperat på sofaen der Ester satt. Da sa kongen: 'Vil han sågar forulempe dronningen her i mitt hus?' Så snart ordene var ute av kongens munn, dekker de til Hamans ansikt.

9 Harbona, en av hoffmennene som tjente kongen, sa: 'Se, treet som Haman laget for Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høyt.' Kongen sa: 'Heng ham på det treet.'

10 Så de hengte Haman på treet han hadde forberedt for Mordekai. Kongens vrede stilnet.