1 Noen av Israels eldste kom til meg og satte seg foran meg.

2 Og Herrens ord kom til meg, og han sa:

3 Menneskesønn, disse mennene har plassert sine avguder i hjertet sitt og satt snublestener for sin synd foran seg. Skal jeg virkelig la meg rådspørres av dem?

4 Derfor skal du tale til dem og si: Så sier Herren Gud: Enhver i Israels hus som har avguder i hjertet sitt og setter snublestener for sin synd foran seg, og så kommer til profeten, skal få sitt svar fra meg, Herren, i samsvar med sine mange avguder.

5 Dette skal gjøres for å gripe Israels hus ved deres hjerter, fordi de alle har vendt seg bort fra meg på grunn av avgudene sine.

6 Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vend om! Bort fra avgudene deres, og avstå fra alle avskyelige handlinger.

7 For enhver i Israels hus eller fra de fremmede som bor i Israel, som skiller seg fra meg og setter sine avguder i hjertet sitt og snublestener for sin synd foran seg, og så kommer til profeten for å søke råd fra meg, Herren, vil jeg svare ham.

8 Jeg vil vende mitt ansikt mot den mannen og la ham bli et tegn og et ordspråk; jeg vil utrydde ham fra blant mitt folk. Da skal dere forstå at jeg er Herren.

9 Når profeten blir forført til å tale et ord, så er det jeg, Herren, som har forført den profeten. Jeg vil strekke ut min hånd mot ham og utrydde ham fra mitt folk Israel.

10 De skal begge bære sitt ansvar. Ansvar for den som søker råd og ansvar for profeten vil være det samme.

11 Da skal ikke Israels hus lenger fare vill og ikke mer gjøre seg urene med sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.

12 Og Herrens ord kom til meg, og han sa:

13 Menneskesønn, hvis et land synder mot meg ved å være troløst, og jeg strekker ut min hånd mot det og bryter dets brødtilførsel og sender hungersnød over det og ødelegger mennesker og dyr i det,

14 Menneskesønn, hvis et land synder mot meg ved å være troløst, og jeg strekker ut min hånd mot det, bryter dets brødtilførsel, sender hungersnød over det og lar det gå til grunne med mennesker og dyr,

15 og hvis disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der, ville de kun redde sine egne liv ved sin rettferdighet, sier Herren Gud.

16 og disse tre mennene var der, så sant jeg lever, sier Herren Gud, da vil de ikke kunne redde verken sønner eller døtre. Bare de selv vil bli reddet, men landet skal bli øde.

17 Eller hvis jeg bringer sverd over det landet og sier: La sverdet fare gjennom landet, og utrydder mennesker og dyr,

18 og hvis disse tre mennene var der, så sant jeg lever, sier Herren Gud, ville de ikke kunne redde verken sønner eller døtre. Bare de selv vil bli reddet.

19 Eller hvis jeg sender pest over det landet og utøser min vrede over det ved blod for å utrydde mennesker og dyr,

20 og Noah, Daniel og Job var der, så sant jeg lever, sier Herren Gud, da vil de ikke kunne redde verken sønn eller datter. Ved sin rettferdighet ville de bare redde sine egne liv.

21 For så sier Herren Gud: Hvor mye mer når jeg sender mine fire fryktelige straffedommer, sverd, sult, ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde mennesker og dyr i det!

22 Men se, noen få skal bli igjen som slipper unna med sønner og døtre. De skal komme ut til dere, og når dere ser veiene deres og handlingene deres, skal dere trøste dere over det onde jeg har brakt over Jerusalem, alt det onde jeg har påført det.

23 Dere skal trøste dere når dere ser veiene deres og handlingene deres, og dere skal forstå at jeg ikke har gjort dette uten grunn, alt jeg har gjort mot det, sier Herren Gud.