1 I det sjuende året, den tiende dagen i den femte måneden, kom Israels eldste for å søke Herren, og de satte seg foran meg.

2 Da kom Herrens ord til meg, og sa til meg:

3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: 'Så sier Herren Gud: Har dere virkelig kommet for å søke meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere vil ikke få lov til å søke meg.'

4 Vil du dømme dem? Sørg for at de forstår fedrenes avskyelige handlinger.

5 Si til dem: 'Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, hevet jeg min hånd i ed til Jakobs ætt og åpenbarte meg for dem i Egypt. Jeg la min hånd på dem og sa: Jeg er Herren deres Gud.'

6 Den dagen hevet jeg min hånd til dem og sverget at jeg ville føre dem ut av Egypt til ett land jeg hadde valgt ut for dem, et land som flyter med melk og honning, det beste av alle land.

7 Jeg sa til dem: Kast bort de avskyelige tingene deres, og gjør dere ikke urene med avgudene fra Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke lytte; ingen kastet av seg de avskyelige tingene, og de forlot ikke avgudene fra Egypt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde mitt raseri mot dem midt i Egypt.

9 Men jeg handlet for mitt eget navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget blant folkene de bodde blant, fordi jeg allerede hadde gjort meg kjent for dem for å føre dem ut av Egypt.

10 Så førte jeg dem ut av Egypt og førte dem ut til ørkenen.

11 Jeg ga dem mine forskrifter og gjorde dem kjent med mine lover, som de skal leve ved dersom de holder dem.

12 Mine sabbater ga jeg dem, som tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem.

13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og forkastet mine lover, som en person skal leve ved dersom de holder dem. De vanhelliggjorde mine sabbater, og da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og ødelegge dem i ørkenen.

14 Men jeg handlet for mitt eget navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges blant folkene jeg hadde ført dem ut for.

15 Jeg hevet også min hånd til dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem til landet som jeg hadde lovet dem, et land som flyter med melk og honning, det beste av alle land.

16 For de forkastet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter, og de vanhelliget mine sabbater, fordi deres hjerter fulgte etter avgudene.

17 Men jeg hadde medlidenhet med dem og ødela dem ikke; jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.

18 Jeg sa til deres barn i ørkenen: Ikke følg forskriftene fra fedrene deres, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.

19 Jeg er Herren deres Gud; følg mine forskrifter, hold mine lover og gjør dem.

20 Hold mine sabbater hellige, for å være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud.

21 Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover, som et menneske skal leve ved dersom han følger dem. De vanhelliggjorde mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og la min vrede fullbyrdes i dem i ørkenen.

22 Men jeg holdt min hånd tilbake og handlet for mitt eget navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget blant folkene jeg hadde ført dem ut for.

23 Likevel hevet jeg min hånd til dem i ørkenen, og sverget at jeg ville spre dem blant folkene og spre dem over landene.

24 Fordi de ikke fulgte mine forskrifter men forkastet mine lover og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne fulgte deres fedres avguder.

25 Derfor ga jeg dem hardere lover og forskrifter som de ikke kunne leve etter.

26 Jeg gjorde dem urene ved deres ofre, da de ofret sine førstefødte gjennom ilden, for å bringe dem til fordervelse, så de skulle vite at jeg er Herren.

27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også deres fedre fornærmet meg på denne måten, og de handlet forrædersk mot meg.

28 For da jeg førte dem inn i det landet som jeg hadde hevet min hånd for å gi dem, så de alle høye haugene og trærne med tette blader og der ofret de sine offergaver og provoserende gaver. Der la de fram sine velluktende røkelse og der helte de ut sine drikkeoffer.

29 Da sa jeg til dem: Hva er dette oferstedet som dere går til? Derfor kalles det Bama til denne dag.

30 Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vil dere gjøre dere urene på samme måte som deres fedre gjorde, og drive utroskap etter deres avskyelige avguder?

31 Når dere ofrer deres gaver, når dere ofrer deres barn iilden, gjør dere dere urene med deres avguder frem til i dag. Skal jeg la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere søke meg.

32 Det som kommer opp i deres sinn skal ikke skje, det dere sier: Vi vil være som folkene, som slektene i landene, som tjener ved tre og stein.

33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med sterk hånd og utstrakt arm, og med utøst vrede vil jeg herske over dere.

34 Jeg vil føre dere ut blant folkene og samle dere fra landene dere er spredt til, med sterk hånd og utstrakt arm og med utøst vrede.

35 Jeg vil føre dere inn i ørkenen blant folkene, og der vil jeg dømme dere ansikt til ansikt.

36 Som jeg dømte deres fedre i Egypts ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

37 Jeg vil få dere til å passere under staven, og jeg vil føre dere inn i paktsbånd.

38 Jeg vil skille ut de opprørske blant dere og de som handler imot meg; fra det landet de bor vil jeg føre dem ut, men de skal ikke komme til Israels land. Da skal dere vite at jeg er Herren.

39 Så, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå og tjen deres avguder, hver og en av dere! Men senere skal dere lytte til meg, og mitt hellige navn skal dere ikke lenger vanhellige med deres gaver og avguder.

40 For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus tjene meg, alle som er i landet. Der vil jeg akseptere dem, og der vil jeg søke deres offergaver og de beste av deres hellige gaver.

41 Som en vellukt vil jeg akseptere dere når jeg fører dere ut blant folkene og samler dere fra landene dere er spredt til. Der vil jeg bli helliget blant dere for folkens øyne.

42 Da skal dere vite at jeg er Herren når jeg fører dere til Israels land, til det landet jeg med oppløftet hånd har lovet å gi til deres fedre.

43 Der skal dere tenke på deres veier og alle deres gjerninger som dere har gjort dere urene med, og dere skal avsky dere selv for alle de onde tingene dere har gjort.

44 Dere skal vite at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, og ikke etter deres synder og korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.